Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35048 treff

Bokmålsordboka 15961 oppslagsord

sidetråler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråler som setter og tar inn trålen på siden;
til forskjell fra hekktråler
Artikkelside

sidesprang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sprang til siden
  2. i overført betydning: avvik fra det egentlige emnet
    Eksempel
    • noen små sidesprang får en finne seg i
  3. i overført betydning: kortvarig forhold til en annen enn den en har et fast forhold til
    Eksempel
    • han hadde sine sidesprang
Artikkelside

sidespark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spark (3 til siden
  2. i overført betydning: kritikk
    Eksempel
    • gi et sidespark til dagens samfunn;
    • komme med et lite sidespark
Artikkelside

sidebygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygning som er bygd til eller ved siden av større bygning
Artikkelside

shunt

substantiv hankjønn

Uttale

sjønt

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘vikespor’, av shunt ‘dreie til side, skifte’

Betydning og bruk

  1. leder (3) som koples inn i en strømkrets for å føre hovedstrømmen utenom en bestemt komponent;
  2. i medisin: kunstig eller naturlig forbindelse mellom kanaler i kroppen, især to blodårer
Artikkelside

shrapnel

substantiv hankjønn

Uttale

sjræpˊnel

Opphav

fra engelsk, etter navnet til oppfinneren H. Shrapnel, 1761–1842

Betydning og bruk

sprenggranat som er fylt med blykuler
Artikkelside

shippingfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som er knyttet til shipping
Artikkelside

sherpa

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊpa

Opphav

fra tibetansk, opprinnelig ‘østmann’

Betydning og bruk

person som hører til et tibetansktalende folk i det nordøstlige Nepal og tilgrensende strøk i India, ofte med som ledsager i klatreekspedisjoner
Artikkelside

sfinks

substantiv hankjønn

Uttale

svings; svinks

Opphav

fra gresk, av sphingein ‘kvele’, opprinnelig om et uhyre som ifølge greske sagn holdt til ved Teben

Betydning og bruk

  1. egyptisk statue av fabeldyr med menneskehode og dyrekropp
  2. taus, gåtefull person
Artikkelside

settung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt séttungr, opprinnelig ‘seksdel’

Betydning og bruk

  1. gammelt hulmål (for tørre varer), som i middelalderen varierte lokalt fra 5, 4 til 12, 15 liter, men som senere vanligvis var 8, 7 liter
    Eksempel
    • en settung korn
  2. kar som rommer en settung (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 19087 oppslagsord

vegetativ øksling/formeiring

Tyding og bruk

øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande, til skilnad frå kjønna øksling;
Sjå: vegetativ
Artikkelside

tjuvaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har hang til å stele;
Artikkelside

leiingsvev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i botanikk: vev (2 der vassløyselege stoff blir førte frå éin plantedel til ein annan
Artikkelside

tiltre

verb

Opphav

truleg etter lågtysk; av tre (3

Tyding og bruk

overta, ta til (med)
Døme
  • tiltre ei stilling
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av!
    i militæret: forlat geleddet!
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
Artikkelside

settsiffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siffer som viser resultatet i eit sett (1, 4), til dømes i tennis eller volleyball
Døme
  • det vart tap med settsiffera 21–18
Artikkelside

setjestatsråd, settestatsråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avløysar for ein statsråd (til dømes når ein statsråd er ugild (3) i ei sak)
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. jamfør farsside og morsside
    Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
Artikkelside

shaker

substantiv hankjønn

Uttale

sjeiˊker

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

behaldar til å blande drinkar i
Artikkelside
Side 9 av 1909