Avansert søk

579 treff

Bokmålsordboka 282 oppslagsord

måned

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opprinnelig ‘tiden fra nymåne til nymåne’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på en runde rundt jorda (fra nymåne til nymåne)
  2. hver av de tolv delene av et år, tidsrom på ca. 30 dager;
    forkortet md.
    Eksempel
    • april måned;
    • midt i måneden;
    • måneden ut;
    • i neste måned;
    • bli oppsagt med tre måneders varsel;
    • husleien er 12 000 kr måneden;
    • få lønn hver måned;
    • hun er gravid i sjette måned
  3. brukt i datering;
    forkortet d.m.
    Eksempel
    • den 23. denne måned

Faste uttrykk

  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk

musikk i ørene

Betydning og bruk

noe en blir glad for å høre;
Se: musikk
Eksempel
  • denne nyheten må ha vært musikk i ørene

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk

skjære gjennom

Betydning og bruk

løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger;
Eksempel
  • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
  • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

  1. (inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
    Eksempel
    • gjennom rommet;
    • bryte gjennom forsvarsverkene;
    • se gjennom vinduet;
    • komme seg gjennom en tung periode
  2. fra begynnelse til slutt;
    Eksempel
    • gjennom hele århundret;
    • opp gjennom tidene;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Eksempel
    • han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
    • hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå gjennom
    • holde ut;
      erfare (1), lide
      • han har gått gjennom mye i sitt liv
    • granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
      • de gikk gjennom sakspapirene på møtet
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og helt;
    fullstendig
    • hun er tvers gjennom hederlig

nam

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt som uttrykk for tilfredshet med noe som smaker godt
Eksempel
  • nam, denne isen var god!
  • nam-nam, så godt det smakte!

narrasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å skape en fortelling
Eksempel
  • dialog er den vesentlige formen for narrasjon i denne romanen

nattestengning, nattstengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stenge noe om natta, for eksempel mottak, tunnel eller vei
Eksempel
  • det blir nattestengning på denne veien i vinter

nødstilfelle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farlig tilfelle;
Eksempel
  • hendelsen kvalifiserer ikke til lovbrudd, ettersom hun handlet i et nødstilfelle;
  • denne telefonen skal bare brukes i nødstilfeller

mett av dage/dager

Betydning og bruk

tilfreds med hva en har fått gjort i livet;
Se: mett
Eksempel
  • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
  • men denne artisten er ikke mett av dager ennå

Nynorskordboka 297 oppslagsord

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske

skjere gjennom

Tyding og bruk

løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar;
Døme
  • leiaren skar gjennom i konflikten;
  • vi må skjære gjennom denne saka

narrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å skape ei forteljing
Døme
  • den viktigaste forma for narrasjon i denne romanen er indre monolog

nattevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde vakt om natta
    Døme
    • denne veka har eg nattevakt
  2. person som held vakt om natta
    Døme
    • ta jobb som nattevakt

nam

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt som uttrykk for at ein tykkjer noko smaker godt
Døme
  • nam, denne suppa var god!
  • nam-nam så godt det var!

naturtalent

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som har eit medfødd talent (2, 1)
Døme
  • denne spelaren er eit naturtalent

mett av dagar

Tyding og bruk

nøgd med kva ein har fått gjort i livet;
Sjå: mett
Døme
  • han er sliten og mett av dagar;
  • men denne dama var enno ikkje mett av dagar

midlertidigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

situasjon som gjeld ei kortare tid eller er uavklart
Døme
  • asylsøkjarar må ofte leve lenge i usikkerheit og midlertidigheit;
  • vi ser meir midlertidigheit i denne typen stillingar

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no

metonymi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av meta ‘etter’ og onyma ‘namn’; opprinnelig ‘namnebyte’

Tyding og bruk

talefigur der eit ord eller uttrykk blir brukt i staden for eit anna ord eller uttrykk som det har samanheng med, til dømes at ‘11. september’ står for terrorangrepa som hende på denne datoen