Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

østafra, austafra, østenfra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra (et sted i) øst (1, 1);
    Eksempel
    • de kom østafra skogene
  2. brukt som adverb: fra øst (1, 1);
    Eksempel
    • det hadde blåst østafra i dagevis
Artikkelside

østafor, austafor, østenfor

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på østsiden av
  2. brukt som adverb: på et sted lenger øst
    Eksempel
    • Dovrefjell og fjellstrøkene østafor

Faste uttrykk

  • østafor sol og vestafor måne
    på et fjernt, mystisk sted
Artikkelside

østafjells, austafjells, østenfjells

adverb

Betydning og bruk

øst (2 for fjellet eller fjella;
i Norge særlig: øst for Langfjella
Artikkelside

østa, austa

adverb

Opphav

norrønt austan

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blåste østa
Artikkelside

watutsi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(person av) hamittisk overklassefolk i Øst-Afrika, særlig i Rwanda og Burundi
Artikkelside

vest 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vestr nøytrum, av vest (3; beslektet med vesper

Betydning og bruk

  1. himmelretning der sola går ned;
    motsatt øst (1
    Eksempel
    • blåse fra vest
  2. den vestlige delen av verden;
    Vest-Europa og USA, vestmaktene
    Eksempel
    • konflikt mellom øst og vest
  3. spiller i bridge
    Eksempel
    • vest gir, melder

Faste uttrykk

  • i øst og vest
    i hytt og vær
Artikkelside

vestafra, vestenfra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra et sted i vest (2
    Eksempel
    • båten kom vestafra øyene
  2. som adverb: fra vest (2 mot øst (1, 1)
    Eksempel
    • det blåser vestafra
Artikkelside

verdenshjørne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • de fire verdenshjørnene
    nord, sør, øst, vest
Artikkelside

tyrkerdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gråbrun due (trolig opprinnelig fra Øst-Asia), Streptopelia decaocto
Artikkelside

tyrker

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrk

Betydning og bruk

  1. person fra Tyrkia, osman;
  2. person som hører til en av de tyrkiske folkestammene som bor spredt fra Balkan gjennom Sentral-Asia til Øst-Sibir
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

Side 8 av 11