Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

avlsstamme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stamme (1

Betydning og bruk

gruppe av dyr som er valgt ut til avl (1, 1)

angler

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin angli flertall, beslektet med angelsakser

Betydning og bruk

(person av) en gammelgermansk stamme, opprinnelig fra Angeln i dagens Tyskland

Nynorskordboka 74 oppslagsord

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til toppfrå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rotfesta seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    utrydde, fjerne for godt

rotord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rot (1

Tyding og bruk

ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 2), og som er utan avleiings- og bøyingstillegg
Døme
  • ordet «storfekjøt» er samansett av rotorda «stor», «fe» og «kjøt»jamfør rot (1, 5)

frankar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal frankar ‘franskmenn’

Tyding og bruk

person av germansk stamme som la under seg Frankrike på 500-talet

førestaving, forstaving

substantiv hokjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

staving som blir sett føre eit ord, ei stamme (1, 2) eller ei rot (1, 5) slik at det blir laga eit nytt ord;

folkestamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gruppe folk med felles opphav;

folkegrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • strid mellom folkegreiner

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe

flein 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med fline

Tyding og bruk

  1. snau flekk (på hovud, hud, stamme, skogsfelt)
  2. utvokster, knute (særleg på kroppen);

dorar

substantiv hankjønn

Opphav

etter det greske landskapsnamnet Doris

Tyding og bruk

person frå ei gammalgresk stamme

bok 2, bok 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med gråleg stamme;
    slekt i bøkefamilien;
    Fagus
  2. ved eller emne av bok (2, 1)