Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og viss (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
  • jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
  • de forvisset seg om at alt var i orden
Artikkelside

forsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsikre (1);
    Eksempel
    • jeg tror ikke på forsikringene hans;
    • få gjentatte forsikringer om at alt er i orden
  2. tiltak for å være sikker eller trygg;
    Eksempel
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som en ekstra forsikring parkerte han sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der en kunde betaler vederlag til et forsikringsselskap mot at selskapet dekker utgifter i tilfelle for eksempel brann, skade, tyveri eller ulykke
    Eksempel
    • tegne en forsikring;
    • betale for den beste forsikringen;
    • ha forsikring på verdifulle eiendeler
  4. Eksempel
    • få utbetalt forsikring etter brannen
Artikkelside

forsikre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. hevde som sikkert;
    Eksempel
    • forsikre noen om at jobben blir gjort;
    • eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
  2. tegne forsikring (3) på
    Eksempel
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre eiendeler mot skade og tyveri;
    • han var heldigvis forsikret

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    bli helt viss på
    • forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside

forlate

verb

Opphav

fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. dra bort fra;
    slutte med (å følge)
    Eksempel
    • forlate stedet;
    • han forlot kone og barn;
    • til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
    • etter skandalen forlot hun politikken for godt
  2. i eldre bibelspråk: tilgi
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld!

Faste uttrykk

  • forlate seg på
    være sikker på;
    stole på
    • det kan du forlate deg på!
Artikkelside

forbanne

verb

Opphav

fra lavtysk; av banne

Betydning og bruk

føle eller uttrykke sterk misnøye eller avsky mot;
banne og sverge over
Eksempel
  • forbanne den dagen en ble født

Faste uttrykk

  • forbanne seg på
    sverge på;
    bestemme seg for;
    være sikker på
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

erkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å komme fram til sikker viten om;
    resultat av tankemessig bearbeiding av erfaringer;
    jamfør erkjenne (1)
    Eksempel
    • en ny vitenskapelig erkjennelse
  2. det å innrømme noe;
    jamfør erkjenne (2)
    Eksempel
    • erkjennelse av skyld
Artikkelside

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken
Artikkelside

epistemisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder sikker viten;
jamfør epistemologi
Artikkelside

driftssikker

adjektiv

Betydning og bruk

som er sikker i drift (1)
Eksempel
  • en driftssikker bil;
  • flytypen er mer driftssikker enn sine forgjengere
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

Side 7 av 8