Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 87 oppslagsord

zoisitt

substantiv hankjønn

Uttale

soisitˊt

Opphav

etter namnet til den slovenske naturvitskapsmannen Sigismond Zoiz, Baron von Edelstein 1747–1819

Tyding og bruk

mineral av vasshaldige kalsium-aluminiumsilikat som krystalliserer rombisk og er grått, sjeldnare raudt eller grønt på farge
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • servere litt varmt til kvelds;
    • omnen var gloande varm;
    • maskinen gjekk (seg) varm;
    • varmt i veret;
    • reise til varme land – reise til sudlanda;
    • vere sveitt og varm;
    • ein varm genser
    • i overført tyding:
      • rekke å bli varm i trøya – rekke å bli kjend med tilhøva;
      • halde ei sak varm – halde interessa levande for ei sak;
      • smi medan jernet er varmt – sjå smi (1)
  2. Døme
    • gå varmt føre seg;
    • fienden fekk ei varm mottaking
  3. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme auge, ord;
    • bli varm om hjartet;
    • ei varm røyst;
    • ei varm kvinne – varmhjarta, lidenskapeleg

Faste uttrykk

  • varme fargar
    fargar som inneheld (mest) raudt eller gult
Artikkelside

vaktbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt til vakthald
Døme
  • vaktbåten fører raudt flagg
Artikkelside

tytebær, tyttebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tyte (1

Tyding og bruk

  1. plante av lyngfamilien;
    Vaccinium vitis-idaea
  2. raudt, velsmakande bær av tytebær (1)
    Døme
    • plukke tytebær;
    • ete sylta, rørt tytebær på brødet
Artikkelside

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita due(art) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding:
    • leve som to turtelduer – i eit idyllisk kjærleiksforhold
Artikkelside

trønderfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferase avla fram i Trøndelag, brukt om ein raud rase (no gått saman med raudt norsk fe) og ein sidete rase (frå rørosfe)
Artikkelside

trikolor

substantiv hankjønn

Uttale

-kålåˊr

Opphav

frå fransk ‘trefarga’; sjå tri- og kulør

Tyding og bruk

mest i bunden form eintal: det franske flagget, som har dei tre fargane raudt, kvitt og blått
Artikkelside

tjeld 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tjaldr

Tyding og bruk

vadefugl(art), svart og kvit med sterkt raude bein og nokså langt, raudt nebb;
Haematopus ostralegus
Artikkelside

stopplys, stoppljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lys som varslar stopp (2
Døme
  • stopplys er oftast raudt
Artikkelside

stikkstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong med fargar (i regelen raudt og kvitt) som skiftar for kvar 25 eller 50 cm og med metallspiss, brukt til å merkje av punkt i marka under landmåling
Artikkelside
Side 7 av 9