Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
164 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

markhull, makkhull, markhøl, makkhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull som er gnagd ut av mark
Artikkelside

markstukken, makkstukken

adjektiv

Betydning og bruk

som mark (4, 3) har spist på eller gnagd hull i
Eksempel
  • nøtta er markstukken
Artikkelside

klyss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk, av latin clausus ‘stengt’; jamfør kloster

Betydning og bruk

jernfôret hull i skipsside til tau og kjettinger
Artikkelside

minebor

substantiv intetkjønn

Opphav

av mine (2

Betydning og bruk

bor (1 til å bore hull for sprengstoff med i berg som skal mineres
Artikkelside

lekke

verb

Opphav

norrønt leka; trolig fra lavtysk lecken

Betydning og bruk

  1. renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
    Eksempel
    • lufta lekket ut av ballongen;
    • det lekker gass fra røret
  2. i overført betydning: bli kjent
    Eksempel
    • hemmeligheten lekket ut
  3. være utett, ha sprekker eller hull
    Eksempel
    • taket lekker;
    • spannet lekker;
    • lekke som en sil
  4. i overført betydning: røpe noe for noen
    Eksempel
    • enkeltpersoner og bedrifter har lekket strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa
Artikkelside

lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lekk (3

Betydning og bruk

åpning, hull som det lekker fra eller gjennom;
lekkasje, utetthet
Eksempel
  • finne lekken i skuta
Artikkelside

spunshull, spunshøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull i tønne til tømming og påfylling
Artikkelside

lokke 3

verb

Opphav

av tysk lochen, av Loch ‘hull’

Betydning og bruk

slå eller presse hull gjennom (metall)plater
Artikkelside

lakune

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lacuna ‘hull, fordypning’; samme opprinnelse som lagune

Betydning og bruk

manglende del, særlig i en tekst;
tomrom
Eksempel
  • et håndskrift med store lakuner
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

Side 7 av 17