Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

barneflokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flokk med barn
Eksempel
  • en stor barneflokk;
  • være den eldste i barneflokken
Artikkelside

abbreviatur

substantiv hankjønn

Uttale

abreviatuˊr

Opphav

jamfør abbreviere

Betydning og bruk

  1. forkorting for ord eller stavelse i de eldste trykte bøkene
  2. forkortingstegn i noteskrift
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

urfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utdøydd, eldste kjende fugl, av slekta Archaeopteryx
Artikkelside

urfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

utdøydd, fiskeliknande, eldste kjende virveldyr, av gruppa Agnatha
Artikkelside

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

latin tribunus av tribus, namn på ei av dei tre stammene som utgjorde det romerske folket i den eldste tida; samanheng med tri-

Tyding og bruk

romersk embetsmann
Artikkelside

triassystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: det eldste av dei geologiske systema i den geologiske mellomalderen;
jamfør mesozoikum
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom
Artikkelside

tertiærsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: det eldste av dei geologiske systema i den geologiske nytida;
jamfør kenozoikum
Artikkelside

storesyster, storesøster

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre (særleg eldste) syster
Artikkelside

storebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre (særleg eldste) bror
Artikkelside

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- (2)

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane av hokjønn;
ættmor;
ascendent av hokjønn
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane av hankjønn, ættfar;
    ascendent av hankjønn
Artikkelside
Side 7 av 8