Avansert søk

248 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 247 oppslagsord

ljug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å lyge;
Døme
  • ikkje tru på all slags ljug

mirakel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin miraculum, av mirari ‘undre seg’

Tyding og bruk

  1. overnaturleg eller uskjøneleg hending;
    Døme
    • tru på mirakel;
    • det er eit mirakel at det gjekk bra
  2. brukt i utrop for å uttrykkje undring eller overrasking
    Døme
    • du store mirakel!

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; innverknad frå tysk Verdacht ‘mistanke’

Tyding og bruk

tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
  • få mistanke om noko;
  • mistanken fall på henne;
  • ha mistanke til nokon;
  • politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han

gå på limpinnen

Tyding og bruk

la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt);
Sjå: limpinne

limpinne, limpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne overstroken med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt)

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

medalje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå mellomalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’

Tyding og bruk

myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending eller liknande eller brukt som premie eller heidersteikn
Døme
  • Noreg fekk berre éin medalje i VM;
  • medalje for lang og tru teneste

Faste uttrykk

  • baksida av medaljen
    ulempa eller skuggesida med noko

den må du lenger ut på landet med

Tyding og bruk

dette får du meg ikkje til å tru;
Sjå: land

lagnadstru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru på at lagnaden rår for alt;

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen