Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
253 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
gagn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gagn
;
beslektet
med
gogn
Betydning og bruk
nytte
(
1
I)
,
hjelp
Eksempel
ha
gagn
av
;
være til
gagn
;
gjøre mer skade enn
gagn
Faste uttrykk
til gagns
grundig, fullt ut
Artikkelside
fånytte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
eller
ingen nytte
Eksempel
gjøre noe i fånytte
Faste uttrykk
til fånyttes
til ingen nytte
Artikkelside
her
adverb
Opphav
norrønt
hér
Betydning og bruk
på dette stedet
;
til forskjell fra
der
Eksempel
stå
her
!
kom
her
!
her
liker jeg meg
;
her
hjemme
;
her
i landet
;
her
til lands
;
her
ute på havet
;
her
slutter historien
;
her
har du det du bad om
;
her
har dere meg tilbake
;
jeg vil ikke svare
her
og nå
på dette feltet
Eksempel
her
har de vært til uvurderlig nytte
;
stikkordet her er faglig kompetanse
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent
;
jamfør
herre
(
2
II)
Eksempel
han her fyren vi traff
;
den her kafeen
;
disse her kommer til å visne
brukt som formelt subjekt:
det
(
3
III
, 1)
Eksempel
her
er kaldt
;
skal
her
være fest?
brukt om tid:
nå
(
2
II)
,
nettopp
(2)
Eksempel
her
i dag
;
her
en dag
Faste uttrykk
her og der
på spredte steder
hist og her
på flere forskjellige steder
;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
hygge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hyggja
‘tanke, hug’, av
hugr
‘tanke, sinn’
Betydning og bruk
avslappet, god stemning
;
velvære
Eksempel
hun skaper alltid slik
hygge
der hun kommer
;
være til
hygge
og nytte
Artikkelside
husflid
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
flid
Betydning og bruk
hjemmeproduksjon av nytte-
eller
prydting som bygger på nasjonale tradisjoner
Eksempel
vevnad, strikking, nålarbeid, treskurd og smikunst er typiske former for
husflid
Artikkelside
husdyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tamt dyr som menneskene har til nytte
eller
selskap
Eksempel
hunden er menneskets eldste
husdyr
Artikkelside
heder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heiðr
Betydning og bruk
aktelse
;
ære
(
1
I
, 1)
;
ros
Eksempel
få
heder
og ros på 75-årsdagen
;
vise en
heder
;
komme fra en oppgave med
heder
Faste uttrykk
komme til heder og verdighet
bli satt pris på igjen
;
komme til nytte igjen
den gamle kjolen har kommet til heder og verdighet igjen
Artikkelside
hjelp
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjǫlp
Betydning og bruk
det å hjelpe, støtte, berging
;
nytte
(
1
I
, 2)
,
gagn
Eksempel
det var ingen
hjelp
i det
;
når nøden er størst, er
hjelpen
nærmest
;
ta tiden til
hjelp
;
søke
hjelp
hos en psykiater
;
takk for
hjelpen
;
gi
hjelp
;
sende
hjelp
;
hente
hjelp
;
komme en til
hjelp
;
få
hjelp
;
rope om
hjelp
arbeidsfolk
,
medhjelper
,
assistent
(1)
Eksempel
ha lite
hjelp
på gården
som etterledd i ord som
arbeidshjelp
hushjelp
Faste uttrykk
med hjelp av
ved å bruke, benytte seg av
ved egen hjelp
med egen kraft
;
på egen hånd
komme løs ved egen hjelp
ved hjelp av
ved å bruke, benytte seg av
;
forkortet
vha.
Artikkelside
duste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
,
pudre
tørke støv
Eksempel
duste av bordet
boltre seg, leke
duge
,
virke
(
2
II)
,
nytte
(
2
II)
Eksempel
ikke duste til noe
Artikkelside
besøkelsestid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
besøkelse
Faste uttrykk
kjenne sin besøkelsestid
(etter Luk 19,44) nytte en gunstig anledning, slå til på det rette tidspunkt
styret må kjenne sin besøkelsestid med hensyn på denne muligheten
;
kjenne sin besøkelsestid og takke for seg
Artikkelside
Nynorskordboka
166
oppslagsord
kome vel med
Tyding og bruk
kome til nytte
;
Sjå:
med
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
kunnskapsgrunnlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
basis av
kunnskap
(1)
eller informasjon ein kan nytte til å fatte ei avgjerdsle
Døme
kunnskapsgrunnlaget for rapporten
Artikkelside
delering
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisasjon
(1)
der medlemene eig visse ting saman,
til dømes
bil eller båt, som dei kan bestille og nytte ved behov
;
jamfør
ring
(
1
I
, 4)
Døme
bestille ein bil i deleringen
;
ein delering for båtar
Artikkelside
kriminalregister
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
register over personar, brotsverk og ting som kan vere til nytte når politiet arbeider med kriminalsaker
Artikkelside
lisens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
licentia
, av
licet
‘(det) er tillate’
Tyding og bruk
rett til å nytte ei oppfinning
eller liknande
ein annan har patent på
Døme
produsere på lisens
;
søkje lisens
bevilling
,
løyve
(
1
I
, 2)
Døme
søkje om lisens
;
jegerane har fått lisens for jervejakt
som etterledd i ord som
våpenlisens
lisensavgift
Døme
betale lisens
Artikkelside
bruk-og-kast
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
det å stadig kjøpe nytt i staden for å reparere og nytte til fulle det ein allereie har
;
jamfør
bruk-og-kast-mentalitet
og
bruk-og-kast-samfunn
Døme
skiftande mote og låg kvalitet er bruk-og-kast sett i system
;
eit samfunn prega av bruk-og-kast
i
overført tyding
: noko eller nokon som ein ikkje kjenner varige forpliktingar for
Døme
partnarar til bruk-og-kast
;
bruk-og-kast av arbeidskraft
Artikkelside
kopar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
koparr
;
frå
latin
cuprum
‘metall frå Kypros’
Tyding og bruk
mjukt, seigt, lys raudgult metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
29
;
kjemisk symbol
Cu
nytte- eller pyntegjenstand av
kopar
(1)
Døme
pusse
kopar
mynt av
kopar
(1)
;
småmynt
Døme
leggje sølv for seg og
kopar
for seg
Artikkelside
fallrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett til å nytte ut fossefall
Døme
ha fallrettane i elva
;
ha fallrettane i området
Artikkelside
kamparena
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ein
kamp
(
1
I
, 3)
går føre seg
Døme
nytte den nye kunstgrasbana som kamparena
stad eller interesseområde der konfliktar blir drøfta
Døme
Sametinget kan bli ein passande kamparena for saka
;
skal kulturpolitikken gjerast til ein kamparena?
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100