Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
194 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

betongvegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vegg av betong
Artikkelside

bakvegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vegg lengst unna en;
    vegg som befinner seg bak noe eller noen
    Eksempel
    • tilskuerne lente seg mot bakveggen;
    • projisere en film mot bakveggen;
    • maleriet dekket hele bakveggen
  2. vegg (2) som utgjør baksiden av en ting eller et synsfelt
    Eksempel
    • bakveggen til nyrene;
    • med fjellet som bakvegg
Artikkelside

glassvegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vegg av glass
Eksempel
  • teknikerne sitter bak en glassvegg og gjør opptak
Artikkelside

spanskvegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

veggelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av vegg som er laget ferdig på fabrikk
Artikkelside

-vegget, -vegga

adjektiv

Betydning og bruk

med slik(e) vegg(er) som førsteleddet angir, i ord som tynnvegget
Artikkelside

vaskerom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom med utstyr til vasking
Eksempel
  • bad og vaskerom vegg i vegg
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, fra latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. vevd eller knyttet stoff til å legge på gulvet eller over senga, eller til å henge på veggen
    Eksempel
    • gulvteppe, sengeteppe;
    • banke tepper – banke teppene for å fjerne støv, smuler og lignende;
    • legge teppe i stua – særlig legge vegg-til-vegg-teppe;
    • teppet går opp for første akt – sceneteppet
  2. dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
Artikkelside

taklist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

list som dekker overgangen mellom tak og vegg i et rom
Artikkelside

Nynorskordboka 110 oppslagsord

husvegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg på hus
Artikkelside

halvsøyle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

søyle med halvsirkelforma tverrsnitt brukt som dekorasjon eller berande ledd i ein vegg
Artikkelside

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein
Artikkelside

fôre 5, fore 5

fôra, fora

verb

Opphav

same opphav som fôre (5; av fôr (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fôre ei kåpe
    • brukt som adjektiv
      • ei fôra jakke
  2. i snekring: kle med dekkjande lag
    Døme
    • fôre ut ein vegg
Artikkelside

gesimshøgd, gesimshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgda til ein bygning målt frå bakken til skjeringspunktet mellom vegg og tak
Artikkelside

panel

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg latin pannellus, diminutiv av pannus ‘tøystykke’, i tyding 1 gjennom lågtysk, frå gammalfransk, i tyding og 3 gjennom engelsk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. (vegg)kledning av tre, oftast bord (2, 2)
    Døme
    • utvendig panel
  2. instrumentbord, brytartavle, apparat til å forme om solenergi eller liknande
    Døme
    • solcellepanel
  3. gruppe av utvalde personar som seg imellom drøfter ei sak på eit ordskiftemøte og også svarer på innlegg eller spørsmål frå salen
    Døme
    • vere med i panelet;
    • ekspertpanel
Artikkelside

furubord, furebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det stod eit furubord midt i stova
  2. Døme
    • gul som ein vegg av furubord
Artikkelside

vegghylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle (1, 1) montert på vegg
Artikkelside

flis 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vlise; samanheng med flis (1

Tyding og bruk

firkanta plate av stein eller anna materiale brukt til dekke på golv, vegg eller tak
Døme
  • leggje fliser på badet
Artikkelside

glasvegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg av glas
Døme
  • eit kontor med glasvegger
Artikkelside
Side 6 av 11