Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

anatem, anatema

substantiv intetkjønn

Uttale

anateˊm; anateˊma

Opphav

fra gresk ‘det som er stilt opp (til gudene)'

Betydning og bruk

  1. tabubelagt emne
    Eksempel
    • det forlorne barnet var anatema i familien

Nynorskordboka 62 oppslagsord

undersett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. godt utrusta, vel stilt, velnøgd
    Døme
    • han er så undersett, han treng ikkje meir

ulyst 2, ulysta

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stilt lysta;
mett(a), tilfredsstilt;
Døme
  • ete seg ulyst;
  • no er eg ulyst på meir

tilleggsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål stilt i tillegg til eit hovudspørsmål (for å få eit meir utfyllande svar på dette)

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • diskusjonstema
  2. i litterært mål, i musikk: handlingsmønster eller melodi som eit verk er bygd over;
    jamfør motiv (2) og og motiv (3)
    Døme
    • hovudtema;
    • tema med variasjonar
  3. i grammatikk: alt det i ei setning som er kjent eller gjeve (i motsetnad til ny informasjon)

summe 1

summa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

dure veikt, surre
Døme
  • insekta summa i solveggen;
  • motoren summa stilt og jamt

stillvetne

substantiv inkjekjønn

Opphav

av still (2 og vetne

Tyding og bruk

vassfar som renn stilt;
stad der vatnet er stilt

stillfarande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje bråkar, som fer stilt fram;
Døme
  • kome stillfarande inn i rommet;
  • det gjekk stillfarande og fint føre seg;
  • vere fåmælt og stillfarande

stilleben

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk eigenleg ‘stilt liv’

Tyding og bruk

bilete, målarstykke av livlause ting, særleg blomstrar, frukt, glas, matvarer

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

-stat

substantiv hankjønn

Opphav

gresk -statos ‘(opp)stilt’

Tyding og bruk

apparat som held det førsteleddet nemner, i ei viss ubrigdeleg stode; til dømes i fotostat og termostat