Avansert søk

214 treff

Bokmålsordboka 214 oppslagsord

morf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk morphe ‘form’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: minste betydningsbærende del av et ord
Eksempel
  • ‘mannen’ består av morfene ‘mann’ og ‘en’

korrelat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. hvert av to begreper, ting eller lignende som henger sammen, hører til eller svarer til hverandre
  2. i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et annet ord (for eksempel et pronomen) viser til

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid
    Eksempel
    • sette i verk en plan, et tiltak;
    • lysten driver verket;
    • gå forsiktig til verks;
    • legge siste hånd på verketfullføre;
    • sette kronen på verket
  2. resultat, virkning av et arbeid
    Eksempel
    • hærverk, storverk, lappverk, dagsverk, underverk;
    • én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk;
    • bokverk, åndsverk
  3. teknisk leveringssenter;
    industrianlegg
    Eksempel
    • aluminiumsverk, energiverk, jernverk, kraftverk, lysverk, vannverk;
    • Vik Verk
  4. maskineri, drivmekanisme
    Eksempel
    • telleverk, treskeverk, urverk
  5. institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
    Eksempel
    • Jernbaneverket , Statens kartverk
  6. Eksempel
    • reisverk, rekkverk
  7. helhet satt sammen av enkeltdeler
    Eksempel
    • avtaleverk, regelverk;
    • leseverk, regneverk
    • i botanikk:
      • bladverk
    • i språkvitenskap:
      • bøyningsverk, formverk, lydverk
    • i matematikk:
      • formelverk
    • dekorasjonsmønster
      • flettverk
    • vare som er laget av naturprodukt
      • pelsverk

Faste uttrykk

  • skride til verket
    begynne

assimilasjon

substantiv hankjønn

Uttale

asimilasjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør assimilere

Betydning og bruk

  1. tilpasning eller omdannelse til noe allerede eksisterende;
  2. politisk framdrevet eller selvdreven prosess der en minoritetsgruppe blir mer lik en majoritet
    Eksempel
    • assimilasjon og fornorsking av samene
  3. som faguttrykk i blant annet språkvitenskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
    Eksempel
    • assimilasjonen av karbondioksid

klitikon

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språklig element som ikke kan stå alene, og som verken er et ord eller et affiks, men som fester seg til andre ord
Eksempel
  • ‘ke’ i ‘kan’ke’ er et klitikon

klusil 2

adjektiv

Opphav

nydanning av latin clausus ‘stengt’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som innbærer at noe er lukket i munnhulen
Eksempel
  • en klusil lyd

klusil 1

substantiv hankjønn

Opphav

av klusil (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lukkelyd, plosiv, okklusiv (1

lingvistikk

substantiv hankjønn

Uttale

lingvistikˊk

Betydning og bruk

lære om språket som system og kommunikasjonsmiddel;
til forskjell fra filologi

likvid 2

adjektiv

Opphav

av latin liquidus ‘flytende’

Betydning og bruk

  1. om betalingsmiddel: som fins som penger, eller som lett kan gjøres om til penger
    Eksempel
    • kontanter og bankinnskudd er likvide midler
  2. som har nok penger til å betale gjelden sin
    Eksempel
    • firmaet er likvid
  3. i språkvitenskap, om visse konsonanter: som står vokalene nær, særlig om l og r
    Eksempel
    • likvide språklyder

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

Nynorskordboka 0 oppslagsord