Bokmålsordboka
klusil 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klusil | klusilen | klusiler | klusilene |
Opphav
av klusil (2Betydning og bruk
i språkvitenskap: lukkelyd, plosiv, okklusiv (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klusil | klusilen | klusiler | klusilene |