Avansert søk

407 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

-leies

adverb

Opphav

norrønt -leiðis, genitiv av norrønt leiði; beslektet med lei (1

Betydning og bruk

(på) den og den leia, veien, kanten som førsteleddet angir;
i ord som sjøleies og skogleies

langt av lei

Betydning og bruk

langt borte fra et sted;
avsides;
Se: lei
Eksempel
  • langt av lei inne på vidda

se seg lei på

Betydning og bruk

få nok av;
Se: lei

-leis

adverb

Opphav

norrønt -leiðis, genitiv av leiði; beslektet med lei (1 og lei (2

Betydning og bruk

på en viss måte;
jamfør -ledes;
i ord som annleis og såleis

leie 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (4

Betydning og bruk

være lei for

Betydning og bruk

gjøre en vondt;
Se: lei
Eksempel
  • jeg er lei for det;
  • jeg er lei for usikkerheten dette skaper

indre leia

Betydning og bruk

ytre leia

Betydning og bruk

leide

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘reisefølge, eskorte’; beslektet med lei (1 og lei (2

Betydning og bruk

garanti for personlig sikkerhet for kortere tid innenfor et visst område
Eksempel
  • få fritt leide gjennom det okkuperte landet

leidang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiðangr; av lei (2

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: sjøvernorganisasjon der kystdistriktene pliktet å skaffe skip, mannskap og proviant
  2. om norrøne forhold: naturalytelse til leidang (1)
  3. om norrøne forhold: krigstokt til sjøs;
  4. om norrøne forhold: (eiendoms)skatt

Nynorskordboka 288 oppslagsord

langflat

adjektiv

Tyding og bruk

utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
  • liggje langflat på magen og sole seg;
  • dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet;
  • publikum låg langflate og lo så tårene trilla

Faste uttrykk

  • leggje seg langflat
    ta på seg skulda for noko
    • leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet

langan

adjektiv

Opphav

opphavleg akkusativ av lang (2

Tyding og bruk

Døme
  • langan veg

Faste uttrykk

  • på langan lei
    på lang avstand

meinsleg

adjektiv

Opphav

norrønt meinsligr

Tyding og bruk

som er til hinder;
ulagleg, vanskeleg, lei
Døme
  • meinslege tankar

mein 2

adjektiv

Opphav

norrønt meinn; jamfør mein (1

Tyding og bruk

brukt som førsteledd i samansetningar: vanskeleg, brysam, lei;
i ord som meineid og meinråd

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

løvegap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gap (2, 1) på ei løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
    • ministeren vågde seg inn i løvegapet

i løvegapet

Tyding og bruk

på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon;
Sjå: løvegap
Døme
  • ministeren vågde seg inn i løvegapet

fråvik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vike av frå ei viss lei eller norm;

den andre verdskrigen

Tyding og bruk

verdsomfattande krig i perioden 1939 til 1945;
Sjå: verdskrig
Døme
  • under den andre verdskrigen;
  • eit anlegg frå andre verdskrigen;
  • utviklinga etter 2. verdskrigen har gått ei anna lei

få/ha opp i halsen

Tyding og bruk

vere lei av;
ha fått nok av noko eller nokon;
Sjå: hals
Døme
  • eg har fått dei langt opp i halsen