Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

Nynorskordboka 38 oppslagsord

forhandlingsløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løysing ein har nådd fram til ved å forhandle (1)
Døme
  • få ei forhandlingsløysing på striden

flare

flara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flaðra ‘gjøle’

Tyding og bruk

  1. loge brått;
    flamme sterkt
    Døme
    • lyset flara opp;
    • striden flara opp

eple

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt epli; samanheng med apal

Tyding og bruk

  1. rund raud, grøn eller gul frukt av epletre
    Døme
    • hauste eple;
    • mose eple;
    • skjere eple til eplekake
  2. Døme
    • ta opp eple;
    • setje eple
  3. noko med form som liknar eit eple

Faste uttrykk

  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • eplet fell ikkje langt frå stammen
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • stridens eple
    det striden handlar om

dønning

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk düning ‘strekking’

Tyding og bruk

  1. langsam havbåre før eller etter sterk vind
    Døme
    • skipet rulla i dei tunge dønningane
  2. Døme
    • dønningane etter striden

borgfred

substantiv hankjønn

Opphav

av borg (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rettsvern som galdt innanfor ei borg eller ein bymur
  2. i overført tyding: mellombels avblåsing av striden mellom politiske parti i eit land eller mellom statar

blusse

blussa

verb

Opphav

av bluss

Tyding og bruk

  1. brenne med logande flammer;
    gje frå seg lys
    Døme
    • ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
  2. Døme
    • blomstrane blussar
  3. Døme
    • kinna blussar av vinen;
    • vere så stolt at ein blussar i kinna
  4. gje signal med bluss (2)
    Døme
    • blusse etter los

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • byrje å brenne kraftig (att);
      flamme opp
      • elden blussar opp;
      • skogbrannen blussa opp att
    • i overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
      bli meir intens;
      auke
      • striden blussa opp

beiskne

beiskna

verb

Tyding og bruk

bli beisk eller beiskare
Døme
  • ølet hadde beiskna;
  • striden beiskna til

avgjord

adjektiv

Opphav

av avgjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit avgjort brot med tradisjonen
    • brukt som adverb:
      • det peikar avgjort i den lei;
      • så avgjort!
  2. Døme
    • striden er avgjord