Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
128 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

lagje

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med nynorsk lagen ‘fastsatt (av lagnaden)'

Betydning og bruk

arbeidsmengde som skal gjøres på en bestemt tid;
Eksempel
  • være ferdig med lagjet sitt;
  • sette seg for stort lagje
Artikkelside

i-mål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

fram til 2012: nynorsk skriftnormal med i-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og bestemt form flertall av intetkjønnsord, for eksempel bygdi, husi;
til forskjell fra a-mål (2)
Artikkelside

kneste

verb

Opphav

beslektet med norrønt og nynorsk gnesta

Betydning og bruk

Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

slesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med nynorsk sløg

Betydning og bruk

slesk person
Artikkelside

høynorsk, høgnorsk

adjektiv

Betydning og bruk

om nynorsk: som konsekvent bygger på Ivar Aasens skriftnormal
Eksempel
  • høynorsk rettskriving
  • brukt som substantiv
    • ordliste for høynorsk;
    • verne om høynorsken
Artikkelside

bladbunad

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk

Betydning og bruk

formgiving av en trykksak;
Eksempel
  • en trykksak i kreativ bladbunad
Artikkelside

hovedmål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: den av de to målformene i norsk som en velger som det viktigste opplæringsmålet i den videregående skolen;
til forskjell fra sidemål
Eksempel
  • ha nynorsk som hovedmål
Artikkelside

radikalt bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk;
Artikkelside

hø 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høy’; beslektet med nynorsk hæd ‘høyde’, ‘fjellvidde’

Betydning og bruk

høyt, ruvende og kuppelformet fjell
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

hjartesak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sak som ligg ein særleg på hjartet;
    spørsmål som ein er svært oppteken (2) av
    Døme
    • utvida bedriftsdemokrati er ei hjartesak for partiet;
    • nynorsk er ei hjartesak for paritet
  2. sak, tilfelle som har med kjærleik å gjere
Artikkelside

sveltefôre, sveltefore

sveltefôra, sveltefora

verb

Tyding og bruk

fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
Døme
  • før var det vanleg å sveltefôre buskapen
  • få lite av
    • bli sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing
Artikkelside

hanke 3

hanka

verb

Opphav

avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. gjerne vilje feste seg på;
    henge (etter)
    Døme
    • ho hanka etter gutane

Faste uttrykk

  • hanke til
    så vidt strekke til
    • det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; av gje

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, (av)art; forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen
Artikkelside

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid
Døme
  • veden er for lite staden – veden er ikkje tørr
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: før sideform (2) av st-passiv
Artikkelside

skriftmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

Døme
  • nynorsk skriftmål
Artikkelside

skolemål, skulemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

målform i skulen
Døme
  • skolemålet i krinsen er nynorsk
Artikkelside

skjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå gresk ‘grunnriss, utkast’, eigenleg ‘haldning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • koplingsskjema;
    • gjere noko etter eit fast skjema
  2. blankett med rubrikkar til å fylle ut
    Døme
    • søknadsskjema;
    • skjemaet finst både på nynorsk og bokmål
Artikkelside

sidemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: skriftmål ved sida av hovudmålet
Døme
  • ha nynorsk som hovudmål og bokmål som sidemål
Artikkelside
Side 4 av 8