Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 53 oppslagsord

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng

øyrehole, øyrehòle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. holrom i tinningbeinet kring øyregangen og det indre øyret

vakuol, vakuole

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av vakuum; frå fr.

Tyding og bruk

holrom i ei celle fylt med cellesaft

trommehole, trommehòle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

holrom i mellomøyret

trombocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk trombe og kytos ‘holrom, celle’; jamfør trombe

Tyding og bruk

tannhole, tannhòle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

holrom i kjeven der tannrota sit

sylinder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kylindros ‘rulle, valse’

Tyding og bruk

  1. valseforma lekam
    Døme
    • rekne ut volumet av ein sylinder
  2. sylindrisk holrom til dømes i ein dampmaskin eller ein forbrenningsmotor der stempelet går fram og attende
    Døme
    • motoren har fire sylindrar

spermasett

substantiv hankjønn

Opphav

latin sperma ceti ‘kvalsæd’, fordi ein trudde at stoffet var sæden til kvalen

Tyding og bruk

  1. slags olje som finst i holrom i hovudet på spermasettkvalen

sonde

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av sondere

Tyding og bruk

reiskap, instrument til å granske noko med, til dømes sår og holrom i kroppen, jordarter, himmelkroppar