Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

Nynorskordboka 34 oppslagsord

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne

akseptere

akseptera

verb

Uttale

aksepteˊre

Opphav

av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • akseptere krava;
    • akseptere eit tilbod;
    • akseptere lagnaden sin;
    • ikkje bli akseptert på den nye staden
  2. med namnepåskrift binde seg til å betale ein veksel (1)
    Døme
    • nekte å akseptere vekselen

aksept

substantiv hankjønn

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Tyding og bruk

  1. godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
    Døme
    • gje sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
    Døme
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)

adoptere

adoptera

verb

Uttale

adopteˊre

Opphav

av latin adoptare, av ad ‘til’ og optare ‘velje, ynskje’

Tyding og bruk

  1. ta til seg (eit barn) som sitt eige
    Døme
    • søkje om å adoptere eit barn;
    • dei adopterte eit barn frå Kina
  2. ta opp, godkjenne
    Døme
    • adoptere eit framlegg

Faste uttrykk

  • adoptere bort
    gje frå seg eit barn til adoptivforeldre