Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

makulere

verb

Opphav

fra latin ‘flekke til’

Betydning og bruk

ødelegge eller kassere (bøker, dokument)

Eksempel

restopplaget av boka ble makulert

Artikkelside

brødskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betegnelse for de vanlige skrifttypene som bøker og blader settes med

Artikkelside

medietek

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bibliotek; jamfør -tek

Betydning og bruk

samling læremidler som bøker, film og annet

Artikkelside

lokalhistorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder lokalhistorie

Eksempel

lokalhistoriske bøker

Artikkelside

lagerføre

verb

Opphav

jamfør føre (

Betydning og bruk

ha på lager

Eksempel

ha plikt til å lagerføre alle nye, norske bøker

Artikkelside

krimserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

serie av bøker eller tv-program med forbrytelser som tema;

jamfør krim (, 2)

Artikkelside

kritiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør kritikk

Betydning og bruk

person som kritiserer
Eksempel
- en frittalende kritiker av utenrikspolitikken
person som skriver omtaler av bøker, filmer og lignende;
anmelder (2)
- - kunstkritiker
  - litteraturkritiker

Artikkelside

kompilering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kompilere (1);
uredigert sammenstilling av materiale fra forskjellige bøker
det å oversette et dataprogram fra et høynivåspråk til maskinkode

Artikkelside

kompilere

verb

Opphav

av latin compilare ‘raske sammen’

Betydning og bruk

sette sammen (og utgi) materiale fra forskjellige bøker
oversette et dataprogram fra et høynivåspråk til maskinkode

Artikkelside

kasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin capsa, beslektet med capere ‘ta, romme’

Betydning og bruk

(oftest firkantet) beholder av tre, metall, plast eller lignende i varierende størrelse
Eksempel
- pakke bøker i kasser;
- en kasse appelsiner
- - fuglekasse
  - sandkasse
  - vedkasse
noe som minner om formen av en kasse
Eksempel
- bilen er en gammel kasse;
- bydelen består bare av store kasser av betong
noe som omgir og beskytter noe
- - brystkasse
  - motorkasse
  - urkasse
sted for inn- og utbetalinger i butikk, bank eller lignende
Eksempel
- sitte i kassa
pengebeholdning;
kassaapparat, pengeskrin
Eksempel
- hun gjør opp kassa;
- de stjal kassa
midler eller fond til samfunnsformål eller for medlemmene i en institusjon
- - pensjonskasse
  - streikekasse

Faste uttrykk

ebbe i kassa
lite penger;
pengemangel
denne middagen passer fint når det er ebbe i kassa
per/pr. kasse
- som har penger
  den som har et kredittkort er alltid per kasse
- som føler seg i form;
  som er i orden
  han er ikke helt per kasse i dag;
  teknikken er ikke helt per kasse;
  han er alltid per kasse når det gjelder mote
spytte i kassa
gi økonomisk støtte;
betale;
spytte i bøssa
kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane

Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

kolportere

kolportera

verb

Opphav

frå fransk ‘bere på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bere’

Tyding og bruk

selje (bøker og liknande) ved dørene
fortelje vidare;
spreie
Døme
- kolportere rykte

Artikkelside

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

(rundvoren) høgd i terrenget
Døme
- dei vart borte bak ein haug;
- huset på haugen
som har form som ein haug (1);
dunge (1, 1);
samankasta hop
Døme
- ein haug med jord;
- kleda låg i ein haug på golvet
stor mengd, mykje
Døme
- kjøpe ein haug med bøker;
- ein heil haug med pengar
i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

gammal som alle haugane
veldig gammal;
utgammal
kongen på haugen
- barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
- i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
  ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
  seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
leggje i haug
om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
midt i haugen
blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
dei havna midt i haugen blant deltakarane;
filmen landar midt i haugen av sånne filmar
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
ta i haugen
velje på måfå i mengda

Artikkelside

mammutsal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort billigsal på bøker

Artikkelside

makulere

makulera

verb

Opphav

frå latin ‘flekke til’

Tyding og bruk

øydeleggje eller kassere (bøker, dokument)

Døme

restopplaget av boka vart makulert

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

lyge på seg noko

Tyding og bruk

fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv;

Sjå: lyge

Døme

lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese

Artikkelside

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

seie noko som ein veit ikkje er sant;
skrøne (2
Døme
- no lyg du!
- vere god til å lyge;
- eg lyg ikkje!
- han laug om alderen;
- lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda;
narre
Døme
- spegelen lyg ikkje;
- statistikken lyg litt

Faste uttrykk

lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei