Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

timbalis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

porsjon dessertis
Artikkelside

soda

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av sodo ‘hard’, betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. natriumkarbonat brukt som vaskemiddel
  2. (porsjon med) sodavann
    Eksempel
    • whisky og soda
Artikkelside

skvett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det kom en skvett over båtripa;
    • hoppe ut i søla så skvetten står;
    • det regnet en skvett – en liten regnskur
  2. liten porsjon, slant
    Eksempel
    • drikke en skvett kaffe;
    • det var igjen en liten skvett på flaska
Artikkelside

firedobbelt, firdobbel, firdobbelt, firedobbel

adjektiv

Betydning og bruk

som er fire ganger så stor som noe;
som fins fire ganger
Eksempel
  • en firedobbelt porsjon;
  • firedobbelt norsk seier
Artikkelside

dram

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin drachma ‘liten mynt, liten vektmengde’; samme opprinnelse som drakme

Betydning og bruk

(liten porsjon) brennevin, særlig akevitt
Eksempel
  • øl og dram til maten;
  • ta seg en dram;
  • han sier ikke nei takk til en dram
Artikkelside

dose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dosis ‘gave, porsjon’

Betydning og bruk

  1. mengde som skal brukes av et legemiddel
    Eksempel
    • én dose tre ganger daglig;
    • øke dosen
  2. porsjon (av noe)
    Eksempel
    • sole seg i små doser
Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

djervhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være djerv (1)
Eksempel
  • det krever en god porsjon djervhet å skulle gi seg i kast med en slik oppgave
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

forde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av forde (2

Tyding og bruk

  1. førsel, frakting
  3. Døme
    • ei forde med graut
  4. Døme
    • gjere fleire forder
Artikkelside

dugeleg, dugleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dugeleg handverkar
  2. rikeleg, svær, stor
    Døme
    • ein dugeleg porsjon;
    • eit dugeleg smell;
    • dugeleg med mat
    • brukt som adverb
      • dugeleg kaldt;
      • ete dugeleg
Artikkelside

drypp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fall av dropar;
    Døme
    • dryppet frå takrenna
  2. mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid;
    Døme
    • det kom jamne drypp av kritikk;
    • informasjonen kom i drypp;
    • gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
  3. medisin eller væske tilført intravenøst;
    Døme
    • pasienten vart sett på eit drypp;
    • ved sida av låg ein mann med drypp i armen
  4. kortvarig tilstand med symptom på hjerneslag
    Døme
    • få eit drypp
  5. lita mengd informasjon;
    innblikk;
    Døme
    • forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka;
    • få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten;
    • presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside

dram

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin drachma ‘liten mynt, lita vektmengd’; same opphav som drakme

Tyding og bruk

porsjon, lite glas brennevin (særleg akevitt)
Døme
  • få seg ein dram;
  • ta seg ein dram;
  • øl og dram
Artikkelside

deild

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt deild; samanheng med del

Tyding og bruk

  2. part, porsjon (i oppgjer)
  3. skiljemerke mellom eigedomar;
Artikkelside
Side 3 av 3