Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

Nynorskordboka 26 oppslagsord

raudkjelk

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet tysk Kehlchen ‘liten strupe’, samanheng med kjelke

Tyding og bruk

Artikkelside

mei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meiðr

Tyding og bruk

kvar av to parallelle trelister eller jernskjener, oppbøygde framme, som ein kjelke, slede eller spark glir på, eller som ein gyngestol eller ei vogge gyngar på
Artikkelside

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det fure – la det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke
Artikkelside

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot

Tyding og bruk

  2. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  3. tverrtre på slede;
Artikkelside

dragkjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelke til å dra lass på
Artikkelside

ake

aka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt aka

Tyding og bruk

  1. flytte, skuve, gli smått og varsamt
    Døme
    • ake fram steinen;
    • ake seg fram på magen
  2. renne på kjelke, ski eller liknande
    Døme
    • ake på kjelke
  3. fare i vogn, slede eller liknande;
    sitje på
    Døme
    • sjåføren spurde om eg ville ake med han
Artikkelside
Side 3 av 3