Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
371 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

hårrørskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kraft (1, 1) som virker der en væskeflate grenser mot et fast emne;
Artikkelside

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Betydning og bruk

bok eller avhandling med beskrivelse av et avgrenset emne
Artikkelside

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

næringsemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

emne som blir brukt i stoffskiftet i en organisme;
Eksempel
  • spise både vegetabilske og animalske næringsemner
Artikkelside

musikklinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

linje ved skole som har musikk som emne
Artikkelside

elementærkurs

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kurs (2 som gir innføring i et emne;
Eksempel
  • det ble gitt et elementærkurs i statistikk
Artikkelside

elementærbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som gir innføring i et emne;
Artikkelside

lærebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lære (3

Betydning og bruk

bok som gir opplæring i et emne
Artikkelside

lære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

lingo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør lingua franca

Betydning og bruk

særspråk brukt av en bestemt gruppe mennesker eller innenfor et bestemt emne, fag eller lignende;
Artikkelside

Nynorskordboka 229 oppslagsord

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk osmos ‘skuv, støyt’

Tyding og bruk

  1. tendens som gjer at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut gjennom porøse hinner, som slepper løysingsmiddel, men ikkje løyste emne gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut av osmose (1)
Artikkelside

ostemasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kasein og visse andre emne som skil seg ut frå mysa i mjølka etter at ein har blanda mjølka med løype (3 eller syre
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. godt likt, omtykt, venesæl, folkekjær
    Døme
    • ein populær talar
  2. lettfatteleg, enkel, folkeleg
    Døme
    • ei populær framstilling av eit vanskeleg emne
  3. vanleg, utbreidd, gjengs
    Døme
    • sykling er populært
Artikkelside

popularisator

substantiv hankjønn

Uttale

popularisaˊtor, i fleirtal popularisaˊtorar; popularisatoˊrar

Opphav

jamfør popularisere og -ator

Tyding og bruk

person som framstiller vitskaplege emne i lettfatteleg form
Døme
  • ho er ein popularisator som kan formidle fagfilosofi
Artikkelside

oversyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt yfirsýn

Tyding og bruk

  1. kjennskap til alle sidene ved eit emne, ei sak eller eit spørsmål;
    overblikk, oversikt
    Døme
    • ha oversyn over eit fagområde
  2. kort framstilling av hovudinnhaldet av noko;
    oversikt, samandrag
    Døme
    • eit oversyn over norsk litteratur
Artikkelside

innhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør innehalde

Tyding og bruk

  1. noko som er i ein behaldar
    Døme
    • innhaldet i kassa;
    • innhaldet på flaska
  2. mengd av eit stoff som er til stades i noko
    Døme
    • mat med høgt innhald av feitt;
    • krekling har lågt innhald av C-vitamin
  3. emne, stoff eller tankar i ei bok, ei framstilling eller liknande
    Døme
    • innhaldet i boka;
    • setje store krav til form og innhald i teksten
  4. slikt som verkeleg har verdi i livet til den einskilde
    Døme
    • leve eit liv utan innhald og meining
  5. tyding, meining
    Døme
    • endre innhaldet i omgrepet ‘jordskifte’
Artikkelside

motiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av motivus ‘som set i rørsle, drivande’; samanheng med mosjon

Tyding og bruk

  1. grunn til at ein gjer noko;
    tildriv, drivkraft, føremål
    Døme
    • motiva for ei handling;
    • motivet for eit brotsverk;
    • handle ut frå edle motiv
  2. i jus: grunngjeving for eit lovframlegg;
    samla førearbeid til ei lov
  3. emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
    Døme
    • bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
  4. det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
    Døme
    • eit godt motiv;
    • målarstykke med motiv frå eldre bydelar
  5. i musikk: kort tonerekkje;
    minste melodiske eller rytmiske eining i ein komposisjon
Artikkelside

oratorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘bønesal’

Tyding og bruk

stort musikkverk for kor, solistar og orkester, der det høyrer til ein tekst med religiøst dramatisk innhald (med emne frå Bibelen)
Artikkelside

isolator

substantiv hankjønn

Uttale

isolatoˊrar; isolaˊtorar

Tyding og bruk

emne eller ting nytta til å isolere med
Artikkelside
Side 3 av 23