Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

impotent

adjektiv

Opphav

av latin impotens ‘maktløs, veik’

Betydning og bruk

  1. som lider av impotens (1)
    Eksempel
    • bli impotent etter en operasjon
  2. som mangler kraft og vilje;
    maktesløs, udugelig
    Eksempel
    • være politisk impotent

imbesil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin imbecillus ‘veik, sykelig’

Betydning og bruk

tåpelig, dum;
idiotisk
Eksempel
  • en gjeng imbesile medarbeidere;
  • en imbesil forbikjøring

fislete, fislet

adjektiv

Betydning og bruk

puslete, svak, veik
Eksempel
  • fislete lyd;
  • planene er for fislete

vesal

adjektiv

Opphav

norrønt vesall, -sal samme opprinnelse som sæl

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veik og vesal;
    • være vesal i fingrene
  2. Eksempel
    • et vesalt verk

veikne, vekne

verb

Betydning og bruk

bli veik, miste kraften sin
Eksempel
  • veikne i armene

veiking, veking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

veik person, svekling

veikhet, vekhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være veik

tustete, tustet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som forekommer i tuster
    Eksempel
    • håret var tynt og tustete
  2. Eksempel
    • se tustete ut

tuslet, tuslete

adjektiv

Betydning og bruk

  1. dårlig, slapp, tufs (3
  2. veik, liten og tynn

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sidersine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal
  • svake verb
    verb som får endelse i preteritum

Nynorskordboka 120 oppslagsord

makteslaus, maktlaus

adjektiv

Tyding og bruk

matt, veik, rådlaus, hjelpelaus
Døme
  • trøytt og makteslaus;
  • kjenne seg makteslaus;
  • vi stod makteslause mot sjukdomen

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak

lyssiv, ljossiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siv med bladlaus stengel med merg som tidlegare vart nytta til veik (1 i tranlampe;
Juncus effusus

kraken

adjektiv

Tyding og bruk

stiv og veik i føtene;

kraftlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kraftlause fingrar
  2. Døme
    • kraftlause protestar
  3. utan elektrisk straum
    Døme
    • kraftlause distrikt

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; frå lågtysk ‘krumma’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kranke tider
  2. Døme
    • kjenne seg krank

Faste uttrykk

  • utan blank og innan krank
    om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig

kraklen

adjektiv

Tyding og bruk

som kraklar seg fram;

krakal

adjektiv

Opphav

av krake (3, 1)

Tyding og bruk

stiv og veik i føtene

klen

adjektiv

Opphav

av lågtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Tyding og bruk

  1. veik, sjukleg;
  2. dårleg, skrøpeleg, i dårleg stand;

klikk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av klikke

Tyding og bruk

  1. liten (veik) smell;
  2. trykk på museknapp for å følgje lenkje eller liknande
    Døme
    • informasjonen er berre eit lite klikk unna
  3. det at eit skot eller ein ladning ikkje går av
    Døme
    • få klikk under skytinga

Faste uttrykk

  • slå klikk
    feile, mislykkast