Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

parverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verb som står nær et annet verb i betydning og form, for eksempel et sterkt verb og et tilsvarende svakt
Eksempel
  • 'sitte' og 'sette' er parverb
Artikkelside

parkeringslys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svakt lys på kjøretøy som brukes når kjøretøyet står parkert
Artikkelside

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Betydning og bruk

  1. uvillig til å gjøre noe;
    uten energi og tiltakslyst;
    Eksempel
    • en lat gjeng som helst bare vil ligge på sofaen
  2. som heller svakt;
    motsatt bratt (1)
    Eksempel
    • en lat trapp
Artikkelside

melkevei, melkeveg

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin via lactea; av gresk Galaxias ‘Melkeveien’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: svakt lysende bånd av stjerner som strekker seg over himmelen
  2. i bestemt form entall: spiralformet galakse som solsystemet vårt tilhører;
Artikkelside

ringel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre et svakt ringel
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. metode for kunstig åndedrett (1) ved innblåsing av luft når åndedrettet har stanset eller er så svakt at blodet ikke får tilstrekkelig oksygen;
  2. i overført betydning: spredning av informasjon eller lignende ved å snakke med folk
Artikkelside

nattlys 2, nattelys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svakt lys om natta;
    til forskjell fra dagslys
    Eksempel
    • skimte et dyr i nattlyset
  2. kunstig lys som skal lyse opp om natta innendørs eller utendørs
    Eksempel
    • bli plaget av byens støy og sterke nattlys;
    • famle etter bryteren til nattlyset ved siden av senga
Artikkelside

elektrosjokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for elektrokonvulsiv terapi
  2. svakt støt av strøm for å få tilbake normal hjerterytme
    Eksempel
    • elektrosjokk av hjertet kan gi omslag til normal hjerterytme
Artikkelside

lysskjær

adjektiv

Opphav

jamfør skjær (1

Betydning og bruk

(svakt) lys fra en naturlig eller kunstig lyskilde
Eksempel
  • lysskjæret fra peisen;
  • et rosa lysskjær over byen
Artikkelside

lyssvak

adjektiv

Betydning og bruk

som sender ut svakt lys;
med liten lysstyrke
Eksempel
  • en lyssvak stjerne
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

mjølkeveg

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin via lactea; av gresk galaksias ‘Mjølkevegen’

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: svakt lysande band av stjerner som strekkjer seg over himmelen
  2. i bunden form eintal: spiralforma galakse som solsystemet vårt høyrer til;
Artikkelside

nattlys 2, nattljos 2, nattelys, natteljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. svakt lys om natta;
    til skilnad frå dagslys
  2. kunstig lys som skal lyse opp om natta innandørs eller utandørs
    Døme
    • sterk støy og plagsomt nattlys i byen;
    • slå på nattlyset ved sida av senga
Artikkelside

lysskjær, ljosskjær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør skjær (1

Tyding og bruk

(svakt) lys frå ei naturleg eller kunstig lyskjelde
Døme
  • lysskjæret frå lykta;
  • eit svakt lysskjær over byen
Artikkelside

lyssvak, ljossvak

adjektiv

Tyding og bruk

som sender ut svakt lys;
med liten lysstyrke
Døme
  • ei lyssvak stjerne
Artikkelside

linnkoke

linnkoka

verb

Opphav

av linn

Tyding og bruk

koke svakt eller lite
Døme
  • eg liker best å linnkoke egg
Artikkelside

kerrs pink

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av namnet Kerr og pink ‘lyseraud’

Tyding og bruk

potet med svakt raudleg skal
Artikkelside

berre førebokstaven

Tyding og bruk

mildt sagt, for svakt uttrykt;
Døme
  • at det blir krevjande, er berre førebokstaven
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

kvalross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrosshvalr ‘hestekval’; av nederlandsk walrus

Tyding og bruk

stor arktisk sel med store, svakt bøygde støyttenner;
Odobaenus rosmarus
Artikkelside

kvitgul

adjektiv

Tyding og bruk

svakt gul
Døme
  • vivendelen har kvitgule blomstrar
Artikkelside
Side 2 av 7