Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rotende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste og tykkeste ende av tre, påle, staur og lignende

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i natta
    i hytt og vær;
    mengingsløst, galt
  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • besøke andre
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort fra
    ikke ta hensyn til
    • se bort fra en regel

Nynorskordboka 31 oppslagsord

staurlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av staur

Tyding og bruk

(felt mellom) to loddrette, samanbundne staurar i ein skigard

åle 2

åla

verb

Opphav

av ål (2

Tyding og bruk

  1. om korn: brydde, spire (2;
    om korn på staur eller poteter i kjellaren: gro (2
  2. plukke ål (2 av
    Døme
    • åle potetene

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)

uverje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farleg (hand)verje;
(ymis) reiskap brukt i slåsting (til dømes staur, kniv)

underband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedste band, særleg kornband på ein staur

umotivert

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan sjå årsaka til;
utan rimeleg grunn
Døme
  • ein umotivert antipati;
  • han gjekk heilt umotivert til åtak;
  • det står ein staur så reint umotivert på tunet

træ, træde 2

træda

verb

Opphav

jamfør islandsk þræða; av tråd

Tyding og bruk

  1. setje tråd i
    Døme
    • træ ei nål
  2. smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom eller inn i (ei opning på) noko
    Døme
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ i skolissene;
    • træ seg gjennom gluggen
  3. feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt eller utståande)
    Døme
    • træ (opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur;
    • træ på seg hanskane;
    • træ genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • træ ned over hovudet på
    gjennomføre (ei ordning) utan samtykke el. medverknad frå dei det gjeld

trådhes, trådhesje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hesje med tråd frå staur til staur, til skilnad frå rajehes(je)

støyre

støyra

verb

Opphav

av staur

Tyding og bruk

  1. setje (korn) på staur til tørking
  2. setje ned pålar;
  3. stikke med noko kvast

sture

stura

verb

Opphav

norrønt stúra; samanheng med staur

Tyding og bruk

  1. vere sorgsam eller motlaus;
    sørgje over;
    vere still, tankefull
    Døme
    • gå og sture for seg sjølv
  2. stogge i voksteren, vantrivast
    Døme
    • blomstrane sturer i det kalde vêret