Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

Nynorskordboka 13 oppslagsord

spekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spik

Tyding og bruk

feittlag under huda på visse dyr
Døme
  • kval og sel har spekk

speke 2, spekje

speka, spekja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • flesk høver godt til å speke;
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt
    • i overført tyding:
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

  • speke kjøtet sitt
    leve asketisk

speike

speika

verb

Opphav

samanheng med spik

Tyding og bruk

gå med stive føter;