Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 60 oppslagsord

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua

homofili

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fili

Tyding og bruk

kjønnsdrift retta mot personar av eige kjønn;

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

direkte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot;
Døme
  • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

målretta, målrett

adjektiv

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

retta mot eit visst mål;
Døme
  • gå med målretta steg;
  • målretta tiltak

miksebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontrollpanel til å justere sambandet mellom ulike elektriske signal, oftast for å mikse lyd eller video
Døme
  • at stemma vart så skingrande kunne nok vore retta opp ved miksebordet

spot, spott 2

substantiv hankjønn

Uttale

spått

Opphav

engelsk ‘flekk’

Tyding og bruk

  1. lys frå lyskastar retta beint mot det ein vil ha lys på;
  2. kort reklameinnslag på tv

mannshat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat retta mot menn

lo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt lagðr ‘tott, dott (av ull eller hår)'

Tyding og bruk

  1. dott av fibrar som slitst av tekstilar
    Døme
    • det blir så mykje lo av det teppet
  2. loden overflate på tøy, laga av kortendane av trådar;
    Døme
    • fløyel har lo på retta