Avansert søk

184 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring

oppbygge

verb

Opphav

etter tysk erbauen

Betydning og bruk

styrke i religiøs tro og følelse
Eksempel
  • prekenen skal oppbygge menigheten

nyfrelst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nylig er omvendt til en ny religiøs tro;
    jamfør frelst (1)
  2. som nylig har fått en sterk tro på noe
    Eksempel
    • nyfrelste radikalere

irreligiøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør religiøsitet

Betydning og bruk

mangel på religiøs tro eller følelse

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Betydning og bruk

Moseloven

egennavn

Opphav

etter navnet til Moses i Bibelen, høvding for jødene

Betydning og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
de ti bud
Eksempel
  • Moseloven, profetene og salmene

omvende seg

Betydning og bruk

endre tro eller oppfatning;
bli religiøs;
Eksempel
  • han har omvendt seg

omvende

verb

Opphav

fra tysk bekehren, av latin convertere; jamfør konvertere

Betydning og bruk

få noen til å skifte tro eller oppfatning;
jamfør omvendt (3)
Eksempel
  • omvende folk til kristendommen;
  • omvende frafalne velgere

Faste uttrykk

  • omvende seg
    endre tro eller oppfatning;
    bli religiøs
    • han har omvendt seg

negro spiritual

substantiv ubøyelig

Uttale

niˊgråo spiritˊsjuel

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

religiøs sang med jazzaktige rytmer, oppstått i sørstatene i USA blant folk med afrikansk-amerikansk opprinnelse

liberalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liberal (1) holdning;
    mangel på fordommer;
  2. samfunnssyn som krever politisk, religiøs og økonomisk frihet for den enkelte uten statlig innblanding

Nynorskordboka 94 oppslagsord

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk ‘øydelegging’

Tyding og bruk

organisert valdeleg åtak på ein etnisk eller religiøs minoritet, særleg brukt om jødeforfølging;

oppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp noko
    Døme
    • organisasjonen er under oppbygging
  2. måte som noko er sett saman eller bygd opp på;
    struktur, bygnad
    Døme
    • studere oppbygginga i hjernen
  3. religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
    Døme
    • samvære til oppbygging
  4. religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
    Døme
    • gå på oppbygging

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring

nyfrelst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nyleg er omvendt til ei ny religiøs tru;
    jamfør frelst (1)
  2. som nyleg har fått ei sterk tru på noko
    Døme
    • nyfrelste radikalarar

irreligiøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør religiøsitet

Tyding og bruk

skort, mangel på religiøs tru eller kjensle

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Tyding og bruk

Døme
  • han vart meir og meir agnostisk og irreligiøs

Moselova, Moseloven

eigennamn

Opphav

etter namnet til Moses i Bibelen, hovding for jødane

Tyding og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
dei ti boda
Døme
  • Moselova, profetane og salmane

omvende seg

Tyding og bruk

skifte tru eller oppfatning;
bli religiøs;
Sjå: omvende
Døme
  • syndaren har omvendt seg

omvende

omvenda

verb

Opphav

frå tysk bekehren, av latin convertere; jamfør konvertere

Tyding og bruk

få nokon til å skifte tru eller oppfatning;
jamfør omvend (3)
Døme
  • omvende folk til kristendomen;
  • omvende ein folkemusikkhatar

Faste uttrykk

  • omvende seg
    skifte tru eller oppfatning;
    bli religiøs
    • syndaren har omvendt seg

oppvekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vekkje opp noko eller nokon eller bli vekt opp
Døme
  • ei religiøs oppvekking;
  • eg håpar det er ei oppvekking for folk