Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 43 oppslagsord

livsfilosofi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofi som gjeld menneskelivet
  2. personleg livssyn som byggjer på eiga røynsle og tenking

intuisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin intuitio ‘åskoding, syn’; av latin intuitus, av intueri ‘sjå på’

Tyding og bruk

endefram innsikt i noko;
forståing av ein samanheng utan hjelp av refleksjon eller røynsle
Døme
  • kunstnarleg intuisjon og skaparevne;
  • handle ut frå rein intuisjon;
  • han hadde ein makelaus intuisjon

tørr bak øyra

Tyding og bruk

vaksen, med naudsynt røynsle;
Sjå: tørr

med omsyn til

Tyding og bruk

når det gjeld;
forkorta m.o.t.;
Sjå: omsyn
Døme
  • store skilnader med omsyn til alder og røynsle

år på baken

Tyding og bruk

års røynsle;
års fartstid;
Sjå: bak
Døme
  • ekteparet har mange år på baken som gifte;
  • orkesteret har snart 200 år på baken

omsyn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha tanke på noko eller ta det med i vurderinga
    Døme
    • det er mange omsyn å ta
  2. omhug, omtanke
    Døme
    • vise omsyn

Faste uttrykk

  • av omsyn til
    på grunn av
    • utsetje turen av omsyn til vêret
  • med omsyn til
    når det gjeld;
    forkorta m.o.t.
    • store skilnader med omsyn til alder og røynsle
  • ta omsyn til
    • ta med i vurderinga;
      la seg påverke av
      • ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
    • fare omsynsfullt fram
      • lære å ta omsyn til kvarandre

empirikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, særleg forskar, som byggjer kunnskapen sin på observasjon og røynsle
Døme
  • ein ekte empirikar og rasjonalist

empiri

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk empeiria ‘røynsle’, av peira ‘forsøk’

Tyding og bruk

  1. metode eller kunnskap som er bygd på observasjonar og røynsler
  2. materiale (2) av observasjonar eller røynsler brukt som grunnlag for forsking
    Døme
    • det er lite empiri på dette feltet

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir

erfaring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik, kunnskap eller innsikt som er tileigna gjennom eiga oppleving eller øving;
    røynsle
    Døme
    • ho har lang erfaring som redaktør
  2. hending, observasjon eller oppleving som gjev innsikt;
    røynsle
    Døme
    • erfaringane frå den kalde krigen;
    • vi har god erfaring med …

Faste uttrykk

  • av erfaring
    bygd på eiga oppleving
    • ho veit av erfaring at ho må greie seg sjølv