Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
263 treff
Bokmålsordboka
116
oppslagsord
oksygen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
nydanning
;
av
gresk
oxys
‘skarp, sur’ ,
jamfør
-gen
(
1
I)
Betydning og bruk
gassformig
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
8, uten farge, lukt og smak
;
kjemisk
symbol
O
Artikkelside
odør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
lukt
(
1
I
, 1)
;
duft
(1)
;
stank
Eksempel
de kjente en svak odør av søppel
Artikkelside
parfyme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
parfum
‘god lukt’
;
jamfør
parfymere
Betydning og bruk
væske av velluktende essenser oppløst i alkohol eller vann, brukt til å ha på kroppen
Eksempel
kjøpe parfyme på flyplassen
lukt av
parfyme
(1)
Eksempel
det dufter parfyme
Artikkelside
parfymelukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lukt av
parfyme
(1)
Artikkelside
muffens
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig beslektet med
tysk
Muff
‘muggen lukt’
Betydning og bruk
noe som ikke stemmer
;
noe mistenkelig
;
ugler i mosen
Eksempel
her er det noe
muffens
;
det foregikk noe
muffens
her i går
Artikkelside
moskusurt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, gulgrønn vårplante med lukt som minner om
moskus
(1)
;
Adoxa moschatellina
Artikkelside
muggen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mugg
(
3
III)
Betydning og bruk
dekket av mugg
;
myglet
Eksempel
kaka er
muggen
som kommer av mugg
Eksempel
en
muggen
lukt
i overført betydning
: mistenkelig, snuskete, suspekt
Eksempel
det lukter
muggent
av hele saken
i overført betydning
:
gretten
,
sur
(6)
Eksempel
se
muggen
ut
Artikkelside
moskus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk, fra persisk
Betydning og bruk
flytende stoff med særpreget lukt som blir utskilt fra en kjertel hos
moskushjorten
, og som blir brukt i parfyme
moskusfe
Artikkelside
myrtefamilie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bestemt form entall: familie av busker og trær med aromatisk lukt
;
Myrtaceae
Artikkelside
nitrogendioksid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nitrogen
og
dioksid
Betydning og bruk
brunrød, giftig gass med stikkende lukt som blant annet fins i eksos fra biler
Artikkelside
Nynorskordboka
147
oppslagsord
pors
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pors
Tyding og bruk
halvmeterhøg busk med sterk, aromatisk lukt
;
Myrica gale
Artikkelside
oksygen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
nylaging
;
av
gresk
oxys
‘skarp, sur’,
jamfør
-gen
(
1
I)
Tyding og bruk
gassforma
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
8, utan farge, lukt og smak
;
kjemisk
symbol
O
Artikkelside
odør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
lukt
(
1
I
, 1)
;
duft
(1)
;
stank
Døme
det låg ein odør av roten fisk i lufta
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
naseklype
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å klemme naseborene saman med for ikkje å få vatn i nasen under bading eller for å sleppe vond lukt
Døme
bruke naseklype, badehette og symjebriller i bassenget
;
ha på seg naseklype for å sleppe den intense kloakklukta
Artikkelside
parfymelukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lukt av
parfyme
(1)
Artikkelside
parfyme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
parfum
‘god lukt’
;
jamfør
parfymere
Tyding og bruk
væske av velluktande essensar, oppløyst i alkohol eller vatn, til å ha på kroppen
Døme
bruke parfyme
lukt av
parfyme
(1)
Døme
lufta er tjukk av parfyme
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
moskusurt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita, gulgrøn vårplante med lukt som minner om
moskus
(1)
;
Adoxa moschatellina
Artikkelside
muggen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mugg
(
3
III)
Tyding og bruk
dekt av mugg
;
mygla
Døme
kaka er muggen
som kjem av mugg
Døme
ei muggen lukt
i
overført tyding
: mistenkjeleg, snuskete, suspekt
Døme
det luktar mugge av heile saka
i
overført tyding
:
gretten
,
sur
(
2
II
, 6)
Døme
sjå muggen ut
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100