Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

raseskille

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde mennesker med ulik hudfarge eller etnisitet skilt fra hverandre ved hjelp av diskriminerende lover eller holdninger;

lovgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller institusjon som vedtar lover

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. styresmakt som vedtar lover
  2. makt, myndighet til å vedta lover

lovspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk benyttet i lover (1

lovgivende

adjektiv

Betydning og bruk

som gir lover;
Eksempel
  • Stortinget har lovgivende myndighet

lovende

adjektiv

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

som lover godt, håpefull (2);
Eksempel
  • en lovende start;
  • være ung og lovende;
  • se lovende ut

lovbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som inneholder en eller flere lover

lovløs, lovlaus

adjektiv

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

som er uten lover, der lover ikke gjelder eller blir håndhevet
Eksempel
  • et lovløst samfunn;
  • lovløse tilstander

lovgivning, lovgiving, lovgiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi lover
  2. lovene som gjelder innenfor en stat eller et visst saksområde

Nynorskordboka 48 oppslagsord

lovgivar, lovgjevar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som vedtek lover

lovgjevande, lovgivande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev lover;
Døme
  • Stortinget har den lovgjevande makta

overhalde

overhalda

verb

Tyding og bruk

rette seg etter;
Døme
  • overhalde lover og reglar

lovlaus

adjektiv

Opphav

av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er utan lover;
    der lover ikkje gjeld eller blir handheva
    Døme
    • eit lovlaust samfunn;
    • lovlause tilstandar
  2. Døme
    • lovlaus åtferd

lovgjeving, lovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje lover
  2. lovene som gjeld i ein stat eller eit visst saksområde

lovbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som inneheld ei eller fleire lover

lovmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål nytta i lover (1;

lovspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk nytta i lover (1;

nettverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2 i tydinga ‘dannar eit mønster’

Tyding og bruk

  1. system av trådar, linjer eller liknande som heng saman;
    gruppe av einingar som er kopla saman;
    Døme
    • eit nettverk av stiar;
    • eit trådlaust nettverk
  2. i overført tyding: system av relasjonar;
    Døme
    • eit nettverk av lover og reglar;
    • han har eit stort sosialt nettverk;
    • ho er med i eit fagleg nettverk

mekanisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør mekanikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld maskinar
    Døme
    • ein mekanisk verkstad;
    • mekanisk industri
  2. som blir gjord eller driven med maskinar eller andre tekniske hjelpemiddel
    Døme
    • mekaniske leiker
    • brukt som adverb
      • rekepellinga skjer no mekanisk
  3. som følgjer fysiske lover;
    som gjeld mekanikk (3)
    Døme
    • mekanisk reinsing;
    • mekanisk krefter
  4. som hender automatisk eller rutinemessig;
    viljelaus, umedviten
    Døme
    • mekanisk pugg
    1. brukt som adverb
      • arbeide mekanisk

Faste uttrykk

  • mekanisk blanding
    blanding der dei ulike stoffa ikkje dannar ei kjemisk sambinding, men framleis kan registrerast kvar for seg