Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
878 treff
Bokmålsordboka
412
oppslagsord
samfunnsstige
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hierarki i et samfunn
;
jamfør
stige
(
1
I
, 2)
Eksempel
en bok om folk litt nede på samfunnsstigen
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg
Artikkelside
medtatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en har tatt med
;
medregnet
Eksempel
medtatt niste
;
medtatte kostnader
avkreftet, trøtt, sliten
Eksempel
være
medtatt
etter en sykdom
slitt, skrøpelig
Eksempel
boka så litt
medtatt
ut
Artikkelside
saktelig
adverb
Betydning og bruk
litt etter litt
;
langsomt
Artikkelside
rugging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
rugge
Eksempel
rytmisk rugging med kroppen
;
etter litt rugging løsnet steinen
Artikkelside
rulle opp
Betydning og bruk
Se:
rulle
folde sammen (oppover) til en rull
Eksempel
hun har rullet opp ermene på jakken
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
Eksempel
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
Eksempel
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
Eksempel
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
Eksempel
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
Artikkelside
rulle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Eksempel
rulle
over ende
;
bilen
ruller
nedover
;
flyet rullet rundt i lufta
få til å
rulle
(
3
III
, 1)
;
trille
(
3
III
, 1)
Eksempel
de rullet en tønne nedover bakken
jevne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
3
III
, 1)
Eksempel
rulle
tøy
;
de ruller åkeren
lage (noe som ligner) en kule
eller
rull
Eksempel
rulle
en sigarett
;
hun har
rullet
sammen teppet
gå i bølgegang
Eksempel
havet
ruller
mot stranda
om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
Eksempel
båten
rullet
kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Eksempel
tordenen
ruller
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til forskjell fra
skarre
(2)
Eksempel
rulle
på r-ene
Faste uttrykk
rulle med øynene
sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse
;
jamfør
himle
(
1
I)
rulle ned
få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
rulle
ned en gardin
;
rulle ned buksebeina
få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet ned vinduet
rulle opp
folde sammen (oppover) til en rull
hun har rullet opp ermene på jakken
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
rulle ut
folde ut en rull
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside
grovhogd
,
grovhugd
,
grovhugget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
grovt tilhogd
;
jamfør
grovhogge
Eksempel
grovhogde planker
i overført betydning: uferdig, enkelt utformet
Eksempel
planene er fremdeles litt grovhogde
i overført betydning: kraftig og enkel
;
med grov form
Eksempel
en grovhogd skikkelse
Artikkelside
grums
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
grunk
Betydning og bruk
partikler eller urenhet i væske
;
bunnfall, slam
Eksempel
det virvlet opp mye grums fra bunnen av innsjøen
i overført betydning
: noe urent
eller
ufullkomment
;
småfeil, uklarhet
;
snusk, uhederlighet
Eksempel
avsløre mye grums i organisasjonen
;
vi har litt grums med småskader og sykdom
Artikkelside
Nynorskordboka
466
oppslagsord
gruff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
grue
(
2
II)
og
uff
Tyding og bruk
noko ubehageleg eller uynskt
;
grums
(2)
Døme
litt gruff må ein rekne med
;
ein dagleg joggetur kurerer gruff
Artikkelside
grugg
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grut
Tyding og bruk
botnfall i væske
;
grums, grut
Døme
eg har litt grugg i halsen
;
kaste grugget frå kaffien
Artikkelside
gruggen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grumsete, uklar, hes
Døme
grugge vatn
;
eg er litt gruggen i halsen
Artikkelside
grue
2
II
grua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
gru
Tyding og bruk
kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje)
;
vere nervøs, ottast
;
grue seg
Døme
det er ingenting å grue for
;
han gruer for å gå ut
Faste uttrykk
grue seg
kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje)
;
vere nervøs, ottast
eg gruer meg litt til premieren
;
ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside
grovkomikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grov
(
3
III
, 5)
komikk
;
lågkomikk
Døme
grovkomikken blir litt for dryg for meg
Artikkelside
gløtte
2
II
,
glytte
2
II
gløtta, glytta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
opne litt
Døme
gløtte på auga
sjå fort og kort (på)
Døme
gløtte bort på skjermen
;
ho gløtte opp frå boka
Artikkelside
glipe
2
II
glipa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gleipe
Tyding og bruk
vere litt open
;
ikkje gå heilt saman
Døme
det gliper mellom fjølene
;
glipe med auga
fiske med
glip
(2)
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
psyke ut
Tyding og bruk
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
;
Sjå:
psyke
Døme
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 47
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100