Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
157 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

optisk gitter

Betydning og bruk

glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying;
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

tysk egentlig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene – noe med parallelle eller krysslagte linjer, espalier, sprinkelverk
  2. glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
    Eksempel
    • optisk gitter – glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
  3. i elektronrør: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Artikkelside

nettverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. system av tråder, linjer eller lignende som henger sammen;
    gruppe av enheter som er koblet sammen;
    Eksempel
    • et nettverk av ledninger;
    • et trådløst nettverk
  2. i overført betydning: system av relasjoner;
    Eksempel
    • et nettverk av lover og bestemmelser;
    • et tett sosialt nettverk;
    • hun er med i et faglig nettverk
Artikkelside

nettmelon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rund melon med gult, saftig fruktkjøtt og et nett av opphøyde linjer på skallet
Artikkelside

node

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nodus ‘knute’

Betydning og bruk

  1. punkt der linjer forgrener seg eller krysser hverandre;
    knutepunkt
    Eksempel
    • nodene i et trediagram
  2. punkt i en elektrisk krets der to eller flere elementer er koblet sammen
Artikkelside

direkte innvalg

Betydning og bruk

det at en kan ringe direkte til den enkelte linja på et telefonnummer med flere linjer uten å måtte gå om sentralbordet;
Artikkelside

innvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

valg av intern telefonlinje

Faste uttrykk

  • direkte innvalg
    det at en kan ringe direkte til den enkelte linja på et telefonnummer med flere linjer uten å måtte gå om sentralbordet
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

krysningspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der to eller flere linjer, retninger eller lignende krysser hverandre
Artikkelside

lapidarskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lapidar

Betydning og bruk

skrifttype med enkle, rette linjer, opprinnelig brukt på romerske steintavler
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

nettmelon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rund melon med gult, saftig fruktkjøt og eit nett av opphøgde linjer på skalet
Artikkelside

nettverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2 i tydinga ‘dannar eit mønster’

Tyding og bruk

  1. system av trådar, linjer eller liknande som heng saman;
    gruppe av einingar som er kopla saman;
    Døme
    • eit nettverk av stiar;
    • eit trådlaust nettverk
  2. i overført tyding: system av relasjonar;
    Døme
    • eit nettverk av lover og reglar;
    • han har eit stort sosialt nettverk;
    • ho er med i eit fagleg nettverk
Artikkelside

node 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nodus ‘knute’

Tyding og bruk

  1. punkt der linjer greinar seg ut eller kryssar kvarandre;
    knutepunkt
    Døme
    • nodane i eit trediagram
  2. punkt i ein elektrisk krins der to eller fleire element er kopla saman
Artikkelside

direkte innval

Tyding og bruk

det at ein kan ringje direkte til den einskilde linja på eit telefonnummer med fleire linjer utan å måtte gå om sentralbordet;
Sjå: innval
Artikkelside

innval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val av intern telefonlinje

Faste uttrykk

  • direkte innval
    det at ein kan ringje direkte til den einskilde linja på eit telefonnummer med fleire linjer utan å måtte gå om sentralbordet
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside

kryssingspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt som to eller fleire linjer, retningar eller liknande kryssar kvarandre i
Artikkelside

lapidarskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrifttype med enkle, rette linjer, opphavleg brukt på romerske steintavler
Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

kontursting

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flatt, rett sting (2, 1) brukt til mellom anna linjer og omriss
Døme
  • brodere med kontursting
Artikkelside
Side 2 av 8