Avansert søk

540 treff

Bokmålsordboka 270 oppslagsord

opprykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke opp til høyere lønnstrinn eller stilling
    Eksempel
    • få første opprykk etter to år;
    • stillingen ble besatt ved internt opprykk
  2. i idrett: avansement til høyere divisjon;
    Eksempel
    • laget satser på opprykk til førstedivisjon

oppløp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Betydning og bruk

  1. sammenstimling av folk for å se på noe eller demonstrere
    Eksempel
    • det var stort oppløp foran ambassaden
  2. i idrett: avslutning av løp eller angrep mot mål;
    Eksempel
    • et forrykende oppløp;
    • hun kom seg forbi på oppløpet;
    • laget hadde mange farlige oppløp mot mål

opprykksplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: plass på tabell som gir mulighet for å rykke opp til høyere divisjon (4)
Eksempel
  • laget ligger på opprykksplass

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘fortale’

Betydning og bruk

  1. dikt framført som innledning til en fest eller lignende
  2. fortale eller forspill til et skuespill
  3. i idrett: innledende løp til etapperitt;
    innledning, forspill
    Eksempel
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt

proffidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

profesjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har en bestemt aktivitet (særlig idrett) som levevei;
    til forskjell fra amatør (1)
  2. dyktig fagperson;
    ekspert

profesjonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å drive en aktivitet (særlig idrett) som yrke
    Eksempel
    • gå over til profesjonismen
  2. profesjonell, faglig dyktighet;

proffboksing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

boksing som profesjonell (3) idrett

dele poeng

Betydning og bruk

i idrett: spille uavgjort;
Se: poeng

Nynorskordboka 270 oppslagsord

opprykksplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: plass på tabell som gjev moglegheit for å rykkje opp til høgare divisjon (4)

oppsprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: hopp eller sprang opp mot ei list, ein bom eller liknande
Døme
  • ho reiv lista i oppspranget

opprykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å rykkje opp til høgare lønssteg eller stilling
    Døme
    • få første opprykket etter to år
  2. i idrett: oppflytting til ein høgare divisjon;

oppløp, opplaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Tyding og bruk

  1. samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
    Døme
    • eggje folk til oppløp
  2. i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
    Døme
    • ho gjekk forbi på oppløpet;
    • stivne på oppløpet;
    • ha mange oppløp utan å få mål

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;

programhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘fortale’

Tyding og bruk

  1. høvesdikt framført som innleiing til ei festleg tilstelling
  2. fortale eller innleiing til eit skodespel
  3. i idrett: innleiingsløp til etapperitt
    Døme
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt

profesjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har ein viss aktivitet (særleg idrett) som levevei;
    til skilnad frå amatør (1)
  2. dugande fagperson;
    ekspert

proffidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

proffboksing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

boksing som profesjonell (3) idrett