Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
146 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
slit det med helsa
Betydning og bruk
uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
;
Se:
helse
Artikkelside
helsefrik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som er ekstremt opptatt av
helse
(1)
;
jamfør
frik
(3)
Eksempel
hun er helt helsefrik og følger dietten og treningsprogrammet til punkt og prikke
Artikkelside
hilse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
,
beslektet
med
hel
(
1
I)
,
heil
(
2
II)
;
hell
(
1
I)
og
helse
Betydning og bruk
ønske vel møtt
eller
farvel med ord
eller
bevegelse
Eksempel
hilse med hånden
;
hilse
i hånden
;
de hilste hverandre med et kyss på kinnet
;
den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
;
hilse velkommen til møtet
overbringe en hilsen
Eksempel
hils alle kjente
;
jeg skal hilse fra foreldrene mine
;
jeg skulle
hilse
og si takk for lånet
i militæret: gjøre
honnør
(2)
Eksempel
soldaten hilste med hånden til lua
besøke
(1)
Eksempel
du må stikke innom og
hilse
på oss en dag
;
i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
motta
Eksempel
bli hilst med sterkt bifall
;
mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
hilse på noen
si hei til noen
;
presentere seg for noen
jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag
;
vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside
helsesport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fysisk aktivitet som har som mål å fremme helse og
funksjon
(1)
Artikkelside
helsesterk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har god
helse
(1)
Eksempel
en kraftig og helsesterk kar
Artikkelside
helsesvak
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har dårlig
helse
(1)
;
sykelig
(1)
Eksempel
han har vært helsesvak hele livet
Artikkelside
helsevern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vern
(1)
av noens
helse
(1)
Faste uttrykk
psykisk helsevern
del av helsetjenesten som gjelder personer som har psykiske lidelser
Artikkelside
helsedepartement
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
departement
(1)
som har ansvar for saker som gjelder
helse
(1)
Eksempel
på møtet var det med representanter fra helsedepartementene i flere land
;
hun er ansatt i Helsedepartementet
Artikkelside
helsetrøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
helse
Betydning og bruk
undertrøye med nett av masker som danner et varmeisolerende luftlag inntil kroppen
Artikkelside
helseløs
,
helselaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med dårlig
helse
(1)
Eksempel
slite seg
helseløs
;
bli overfalt og slått helseløs
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
mosjonsidrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
idrett der målet først og fremst er god helse og avkopling
;
til skilnad frå
konkurranseidrett
Artikkelside
neie
1
I
neia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hníga
Tyding og bruk
helse ved å bøye knea
Døme
jenta kom inn døra og neia
Faste uttrykk
bukke og neie
ta audmjukt imot
Artikkelside
nevehelse
nevehelsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
helse i
neven
(
1
I)
;
handhelse
Artikkelside
nevetak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
grep med neven
;
handtrykk
,
handslag
(1)
Døme
helse med nevetak
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
moro
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
morosam
(1)
Døme
ha det moro
;
så moro!
interessant
Døme
moro å vite
hyggjeleg
(1)
Døme
det var moro å helse på deg
Artikkelside
helsefrik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er ekstremt oppteken av
helse
(
1
I
, 1)
;
jamfør
frik
(3)
Døme
han er heilt helsefrik og følgjer dietten og treningsprogrammet til punkt og prikke
Artikkelside
slit det med helsa
Tyding og bruk
uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
;
Sjå:
helse
Artikkelside
helsesvak
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har dårleg
helse
(
1
I
, 1)
;
helseveik
;
sjukeleg
(1)
Døme
han har vore helsesvak heile livet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100