Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

fabrikkhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) i en fabrikk (2) der varene blir laget
Artikkelside

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet
Artikkelside

gildehall

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hall (1

Betydning og bruk

møtehall, festsal
Artikkelside

vognhall

substantiv hankjønn

Opphav

av hall (1
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.
Artikkelside

bowlinghall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall til å spille bowling i
Artikkelside

ventehall

substantiv hankjønn

Opphav

av hall (1

Betydning og bruk

jamfør venterom
Artikkelside

vaskehall

substantiv hankjønn

Opphav

av hall (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • bensinstasjon med vaskehall
Artikkelside

urnehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1 i krematorium der de avdødes urner oppbevares
Artikkelside

transitthall

substantiv hankjønn

Opphav

av hall (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • transitthallen på en flyplass
Artikkelside

søylehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1 med søyler
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

nordhall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;
Artikkelside

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (5

Tyding og bruk

la renne;
Døme
  • helle vatn over blomstrane;
  • helle bensin på tanken;
  • helle ut innhaldet;
  • helle i seg store mengder øl

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noko
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside

hallår

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hallæri; av hall (5

Tyding og bruk

Artikkelside

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota
Artikkelside

hallen

adjektiv

Opphav

jamfør hall (5

Tyding og bruk

som hallar eller skrånar noko
Døme
  • lendet var noko halle
Artikkelside

møtehall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall der det blir arrangert møte (1, 2)
Artikkelside

mathall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall med serveringsstader og utsalsstader for matvarer
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

førerom, forrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fyrirrúm; av for- (1

Tyding og bruk

  1. fremste lasterom i eit skip
  2. rom føre eit anna rom;
    Døme
    • skiljevegg mellom førerom og hovudrom
Artikkelside
Side 2 av 5