Avansert søk

354 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

Nynorskordboka 346 oppslagsord

broderfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

folk (1) i høve til eit anna folk som det er nærskyldt med, til dømes i språk og kultur
Døme
  • vårt svenske broderfolk

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

opportunitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere opportun;
lagleg høve

oppklaringsrunde, oppklåringsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særskilt høve for deltakarane i ordskifte til å få fram standpunkta sine og greie opp i misforståingar

pro rata

adverb

Opphav

av latin pro rata (parte) ‘i høve til utrekna (del)'

Tyding og bruk

i høve til den delen som fell på kvar;
for kvar sin fastsett del;
etter måten

gratulasjonsprotokoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bok eller nettstad der ein kan skrive inn helsing i høve fødselsdag, bryllaup og liknande

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i høve (til), etter måten’

Tyding og bruk

  1. høve eller samsvar mellom storleikar
    Døme
    • mangle sans for proporsjonar
  2. (harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
    Døme
    • ein bygning med vakre proporsjonar
  3. i matematikk: likning som uttrykkjer at to høve er like store
    Døme
    • 9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon

proporsjonal 2

adjektiv

Tyding og bruk

tilsvarande, i samhøve (med), i høve til
Døme
  • fortenesta aukar proporsjonalt med innsatsen;
  • reisetida er omvendt proporsjonal med farten

Faste uttrykk

  • proporsjonal røysterett
    røysterett i samsvar med grad av deltaking eller eigarskap i ei verksemd

rasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ratio ‘utrekning, rett høve’

Tyding og bruk

tilmålt del;
Døme
  • fangane fekk knappe rasjonar

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen