Avansert søk

297 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 296 oppslagsord

prise 2

prisa

verb

Opphav

av pris (1

Tyding og bruk

fastsetje pris på
Døme
  • prise om varer;
  • knappe gode blir prisa høgt

setje pris på

Tyding og bruk

verdsetje, like;
setje høgt;
Sjå: pris, setje

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

pokal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk baukalis ‘kar’

Tyding og bruk

  1. høgt (drikke)beger på stett
  2. beger, særleg av edelt metall, brukt som premie

berekne

berekna

verb

Uttale

berekˊne

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rekne ut, kalkulere
    Døme
    • berekne styrken av ein bjelke;
    • berekne masketalet til ein genser;
    • berekne noko for høgt;
    • berekne noko for lågt;
    • berekna marknadspris;
    • prosjektet er berekna til 8 mill. kr
  2. tenkje seg, vente (2, 3);
    rekne med
    Døme
    • berekne følgjene av noko;
    • berekne verknadene av noko;
    • det gjekk som berekna
  3. lage for
    Døme
    • boka er berekna på barn;
    • området er berekna for fotgjengarar

Faste uttrykk

  • berekne seg
    rekne seg
    • berekne seg avanse

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

overforsikre

overforsikra

verb

Tyding og bruk

forsikre for høgt

overdrive

overdriva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive for vidt;
    praktisere meir enn som vel er
    Døme
    • sport må ikkje overdrivast
  2. setje for høgt eller ta for hardt i;
    smørje for tjukt på;
    skryte
    Døme
    • overdrive verdien av noko;
    • ho er fæl til å overdrive