Avansert søk

952 treff

Bokmålsordboka 463 oppslagsord

metylen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gresk methy ‘vin’

Betydning og bruk

toverdig (1) gruppe av atomer med ett karbonatom og to hydrogenatomer som fins i en rekke organiske forbindelser

lagånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles holdning i et lag eller en gruppe om at det er innsatsen til laget eller gruppa (ikke til den enkelte) som er viktigst

prisras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brå og kraftig reduksjon av priser på en gruppe varer eller tjenester
Eksempel
  • butikken lokker med prisras på mobiltelefoner

prisnivå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nivå som prisene for en gruppe varer eller tjenester (i et bestemt område) ligger på
Eksempel
  • opprettholde dagens prisnivå

prisklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe av priser plassert på en skala fra lav til høy;
Eksempel
  • hus i høy prisklasse til salgs;
  • smarttelefoner i alle prisklasser

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

helhet av sju deler;
medlem i en gruppe på sju

fettsyre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

syre (1, 1) som tilhører en gruppe organiske syrer, og som ofte inngår i fettstoffene
Eksempel
  • mettede og umettede fettsyrer

menneskerase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. menneskene til forskjell fra andre pattedyr
    Eksempel
    • det er en utopi at menneskerasen vil slutte å spise kjøtt
  2. uvitenskapelig og støtende betegnelse for gruppe av mennesker som skiller seg fra andre grupper ved en rekke fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Eksempel
    • den omdiskuterte artikkelen legger til grunn at menneskeraser finnes

overhode

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Betydning og bruk

person som leder eller har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat eller lignende;
høvding, leder, sjef
Eksempel
  • familiens overhode

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også

Nynorskordboka 489 oppslagsord

kulturform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode framstår
    Døme
    • ei nomadisk kulturform;
    • nye kulturformer som hip-hop
  2. foredla form av plante;

prisnivå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nivå som prisane på ei gruppe varer eller tenester (i eit visst område) ligg på
Døme
  • gå frå høgt til lågt prisnivå

prisindeks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indeks (2) som syner prisutviklinga for ei gruppe varer eller tenester

lagånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

felles haldning i eit lag eller ei gruppe om at det er innsatsen til laget eller gruppa (ikkje til den einskilde) som er viktigast

prisras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå og kraftig reduksjon av prisar på ei gruppe varer eller tenester
Døme
  • prisras på ferjebillettar

problematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av samanhengande problem som melder seg når eit innfløkt spørsmål skal løysast;
Døme
  • problematikken kring oppdrett og villaks;
  • problematikken i samband med distriktsutbygginga

prisklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gruppe av prisar plassert på ein skala frå låg til høg;
Døme
  • kjøpe hus i høg prisklasse

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

heilskap av sju delar;
medlem i ei gruppe på sju

feittsyre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

syre (1, 1) i ei gruppe organiske syrer som ofte er med i feittstoffa
Døme
  • metta og umetta feittsyrer

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

  1. trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
    motsett illojal
    Døme
    • ei lojal veninne;
    • dei var lojale mot arbeidsplassen;
    • lojale veljarar
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
  2. Døme
    • lojale undersåttar