Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

hospital

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin hospitale ‘hus, gjestebolig’; av latin (domus) hospitalis, av hospes ‘gjest’

Betydning og bruk

(større) sykehus
Eksempel
  • hun ble lagt inn på hospitalet
Artikkelside

gå ut og inn hos

Betydning og bruk

være stadig gjest hos (noen);
Se: inn, ut
Artikkelside

innbudt, innbydd

adjektiv

Opphav

av innby

Betydning og bruk

som er bedt om å komme som gjest;
invitert
Eksempel
  • de innbudte gjestene
  • brukt som substantiv
    • alle de innbudte kom
Artikkelside

innby

verb

Betydning og bruk

  1. be noen å komme som gjest;
    invitere;
    jamfør innbudt
    Eksempel
    • innby til fest
  2. oppfordre til
    Eksempel
    • innby leserne til en konkurranse;
    • innby til aksjetegning
  3. lokke, friste
    Eksempel
    • været innbød ikke til langtur
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • gå inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    • ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    • samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni, få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • sette inn støtet;
      • uværet setter inn
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i noe
    orientere seg om noe
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    • sette sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    • avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • dø
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

ubudne gjester

Betydning og bruk

folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele;
Se: gjest
Eksempel
  • ubudne gjester kom seg inn i leiligheten
Artikkelside

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

gast 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som gjest

Betydning og bruk

sjømann, matros;
marinesoldat
Artikkelside

gast 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘ånd, gjenferd’, norrønt gastr; samme opprinnelse som gjest

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

hospital

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin hospitale ‘hus, gjestebustad’; av latin (domus) hospitalis, av hospes ‘gjest’

Tyding og bruk

(større) sjukehus
Døme
  • han vart skriven ut av hospitalet
Artikkelside

gå ut og inn hos

Tyding og bruk

vere stadig gjest hos (nokon);
Sjå: inn
Artikkelside

innby, innbyde

innbyda

verb

Tyding og bruk

  1. by (2, 3) inn, be nokon kome som gjest;
    invitere;
    jamfør innboden
    Døme
    • innby til bryllaup
  2. be ein ta del i;
    oppmode til
    Døme
    • innby til ein romankonkurranse;
    • innby til aksjeteikning
  3. lokke, freiste
    Døme
    • det høge skattetrykket innbyr til skattesnyteri
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

ubedne gjester

Tyding og bruk

folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele;
Sjå: gjest
Døme
  • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside

hyse 2

hysa

verb

Opphav

norrønt hýsa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hyse ein gjest
  2. Døme
    • hyse mistanke
Artikkelside

gast 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘ånd, gjenferd’, norrønt gastr; same opphav som gjest

Tyding og bruk

Artikkelside

gast 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som gjest

Tyding og bruk

sjømann, matros;
marinesoldat
Artikkelside

gjesteseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng for gjest
Artikkelside

xenon

substantiv inkjekjønn

Uttale

seˊnon

Opphav

av gresk xenos ‘gjest’

Tyding og bruk

fargelaust, luktfritt grunnstoff (1) med atomnummer 54 som høyrer til edelgassane; kjemisk symbol Xe
Artikkelside
Side 2 av 5