Avansert søk

153 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

nestleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer like etter lederen i funksjon og rang, og som ved behov kan ta lederens plass

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Betydning og bruk

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparater: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)

tre sammen

Betydning og bruk

om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon;
Se: tre

normaltalemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
jamfør normalmål

molekylærbiologi, molekylarbiologi, molekylbiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gren av biologien som handler om cellenes oppbygning, funksjon og regulering

morfem

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk morphème, etter mønster av fonem; jamfør morf

Betydning og bruk

i språkvitenskap: sett av morfer som har samme betydning eller funksjon

helsesport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fysisk aktivitet som har som mål å fremme helse og funksjon (1)

mute 2

substantiv hankjønn

Uttale

mjut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sordin til blåseinstrument;
  2. funksjon som demper eller slår av lyd

Nynorskordboka 80 oppslagsord

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Tyding og bruk

  1. som strir mot fornufta;
  2. som ikkje kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    til skilnad frå rasjonal (2)
    Døme
    • irrasjonal funksjon;
    • irrasjonalt tal

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

ordklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga
Døme
  • ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

nestleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kjem rett etter leiaren i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Tyding og bruk

person som kjem rett etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst;

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til

homologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere homolog;
det å vere lik i struktur eller funksjon

normaltalemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
jamfør normalmål
Døme
  • nynorsk scenemål er eit slags normaltalemål

molekylærbiologi, molekylarbiologi, molekylbiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av biologien som handlar om oppbygging, funksjon og regulering av cellene

morfem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk morphème, etter mønster av fonem; jamfør morf

Tyding og bruk

i språkvitskap: sett av morfar som har same tyding eller funksjon