Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
emulsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
emulgere
Betydning og bruk
blanding av to væsker der den ene er fordelt som fine dråper eller partikler i den andre
Eksempel
en emulsjon av fett og vann
Artikkelside
hver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hverr
Betydning og bruk
brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
vi fikk en halv kylling
hver
;
guttene fikk
hvert
sitt puslespill
;
takke
hver
enkelt for oppmerksomheten
;
vi løste oppgaven på
hver
vår måte
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
hver dag
;
hver
tredje lørdag har hun vakt
;
kongen håndhilste på
hver
eneste gjest
brukt
som substantiv
de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av
hvert
Faste uttrykk
gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre
;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
haiku
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
japansk
Betydning og bruk
japansk diktform med 17 stavelser fordelt på tre linjer
Artikkelside
drikkebelte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
belte
(1)
til å ha omkring livet på treningsturer, med rom for drikkeflasker eller med innebygde beholdere for drikke
Eksempel
et drikkebelte med små flasker jevnt fordelt rundt livet
Artikkelside
uskiftet
,
uskifta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er fordelt
Faste uttrykk
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte med livsarvingene
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke lik, forskjellig (fra)
Eksempel
godene er
ulikt
fordelt
;
dette er
ulikt
deg
–
utypisk for deg
;
være
ulik
sin far
i
flertall
:
noen
,
flere
Eksempel
ulike
filosofiske retninger
Faste uttrykk
likt og ulikt
alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside
todelt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er delt i to, som består av to deler
Eksempel
en
todelt
kjole
Faste uttrykk
todelt skole
skole med flere årstrinn fordelt på to klasser
todelt takt
takt med to hovedslag i takten
Artikkelside
termin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Betydning og bruk
avgrenset tidsrom
Eksempel
et studieår kan være oppdelt i
terminer
eller semestre
;
undervisnings
termin
, eksamens
termin
fastsatt tidsfrist, forfallsdag
Eksempel
rente
termin
, skatte
termin
;
avdragene er fordelt på fire
terminer
om gravide:
hun har
termin
3. mai
–
hun skal etter beregningen føde 3. mai
beløp (avdrag
eller
renter) som skal betales innen en viss frist (termin 2)
Artikkelside
svømmefugl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre betegnelse på fugler med svømmeføtter (som nå er fordelt på flere ordener)
Artikkelside
symfoniorkester
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
orkester med 80–100 musikere fordelt på strykere, tre- og messingblåsere, slagverk, harpe
og annet
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar har nok med sitt
;
la kvar få sitt
;
to eple på kvar
;
kvar sin dag
;
dei fekk kvart sitt eple
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
konkurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘samanstrøyming (av kreditorar)'
;
jamfør
konkurrere
Tyding og bruk
rettsleg framgangsmåte der buet til ein som ikkje kan betale, blir beslaglagt og realisert og utbytet fordelt mellom fordringshavarane
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
emulsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
emulgere
Tyding og bruk
blanding av to væsker der den eine er fordelt som fine dråper eller partiklar i den andre
Døme
ein emulsjon av olje og vatn
Artikkelside
uskift
,
uskifta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje fordelt
Faste uttrykk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte med livsarvingane
Artikkelside
urettferdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling
eller liknande
;
ikkje rett og rimeleg
;
partisk
Døme
urettferdig lærar, dommar, avgjerd, dom, fordeling
;
urettferdig fordelt
grunnlaus
,
usann
Døme
ei urettferdig skulding
i
religiøst mål
:
syndig
;
syndefull
Døme
Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdige
–
jamfør
Matt 5,45
Artikkelside
ubalansert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (lett) kjem ut av psykisk balanse
;
brålynt
,
hissig
skeivt fordelt, einsidig, partisk
Døme
ei ubalansert framstilling
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100