Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fli

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne lagvis’; beslektet med flik

Betydning og bruk

stelle, ordne, rengjøre, pusse
Eksempel
  • fli huset;
  • fli seg

flak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flaga ‘løsrevet stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’; jamfør lavtysk flak ‘lapp’

Betydning og bruk

  1. (løsrevet) flatt stykke
    Eksempel
    • malingen falt av i store flak;
    • snøen falt tett i våte flak
      • som etterledd i ord som
      • isflak

Nynorskordboka 23 oppslagsord

snepe

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snipe

Tyding og bruk

slips

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg lågtysk slips av slippe ‘flik, snipp’

Tyding og bruk

lang (dobbel, fora) tøystrimmel som ein knyter kring halsen, og som heng mellom snippane på skjortekragen nedover brystet til pryd
Døme
  • bruke skjorte og slips på kontoret

slimse

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sleve (2

Tyding og bruk

lang, tynn flik;

skøyte 5

skøyta

verb

Opphav

same opphav som skøyte (4 opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’

Tyding og bruk

overføre eigedomsretten med skøyte (3
Døme
  • skøyte frå seg garden til dottera

flipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flipe 2

flipa

verb

Opphav

samanheng med flepe (1 og flik (1

Tyding og bruk

  1. stå open, flikje, glipe
    Døme
    • skjorta fliper
  2. Døme
    • flipe for allting

fline

flina

verb

Opphav

samanheng med flire (2 og flik (1

Tyding og bruk

le, flire (særleg breitt, hædande eller lurt)

flikre

flikra

verb

Opphav

jamfør engelsk flicker ‘flagre’; av flik (1

Tyding og bruk

  1. blafre (smått)
    Døme
    • lauvet flikrar
  2. Døme
    • flikre med noko
  3. (riste og) le
    Døme
    • flikre og le
  4. Døme
    • flikre med nokon

flikete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har (mange) flikar (2;
    Døme
    • flikete symjeføter
  2. om blad: som er skore inn halvvegs til midten eller grunnen;
    Døme
    • flikete blad

flika

adjektiv

Opphav

av flik (2

Tyding og bruk

  1. som har (mange) flikar (2;
  2. om blad: som er skore inn halvvegs til midten eller grunnen;
    jamfør flik (2, 3);
    Døme
    • eit flika blad