Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
270 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

pitabrød

substantiv intetkjønn

Opphav

av nygresk petta, pitta ‘brød, pai’

Betydning og bruk

rundt, flatt, mykt brød som fylles med kjøttstuing, salat eller lignende, eller brukt som tilbehør
Artikkelside

nærende

adjektiv

Opphav

av nære (2

Betydning og bruk

som gir næring (1)
Eksempel
  • brød er sunn og nærende kost
Artikkelside

ovnsbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brød stekt i bakerovn
Artikkelside

marsipanbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sjokolade formet som et lite brød med marsipanfyll
Artikkelside

lukt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lukt, fra lavtysk , opprinnelig ‘luftstrøm’; samme opprinnelse som luft og loft

Betydning og bruk

  1. (egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene;
    Eksempel
    • kjenne lukten av nystekt brød;
    • gå etter lukten;
    • det er en ubestemmelig lukt her
  2. Eksempel
    • miste smak og lukt på grunn av forkjølelse
Artikkelside

melkebutikk, mjølkebutikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: butikk som selger melk og enkelte andre dagligvarer som brød og pålegg
Artikkelside

kake 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’

Betydning og bruk

  1. finere bakverk av deig
    Eksempel
    • servere kaffe og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til bursdagen
  2. brød (1) stekt i ovn
  3. masse eller deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
  4. størknet klump

Faste uttrykk

  • en del av kaka
    en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
    • produsenten vil ha en større del av kaka
  • mele sin egen kake
    sørge for fordeler til seg selv
  • ta kaka
    vinne, toppe (1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside

kakeskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skive av brød
Artikkelside

kakebu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

militær vaktarrest, der kosten opprinnelig var vann og brød
Eksempel
  • soldaten fikk fem dagers kakebu
Artikkelside

kornprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

produkt som inneholder korn (2), for eksempel brød og pasta
Eksempel
  • spise mye grønt og grove kornprodukter
Artikkelside

Nynorskordboka 143 oppslagsord

offertorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; jamfør ofre

Tyding og bruk

(bøn og musikk til) frambering av brød og vin til nattverden
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

pitabrød

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nygresk petta, pitta ‘brød, pai’

Tyding og bruk

flatt, rundt, mjukt brød som blir fylt med kjøtstuing, salat eller liknande, eller brukt som tilbehøyr
Artikkelside

nærande

adjektiv

Opphav

av nære (2

Tyding og bruk

som det er næring (1) i
Døme
  • brød er sunn og nærande kost
Artikkelside

uspretta, usprett

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje påbyrja, uopna
Døme
  • uspretta pakke, flaske, bok, brød
Artikkelside

omnsbakt, omnsbaka

adjektiv

Tyding og bruk

steikt i steikjeomn
Døme
  • omnsbakt brød
Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
Artikkelside

marsipanbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sjokolade forma som eit lite brød med marsipanfyll
Artikkelside

mygla

adjektiv

Tyding og bruk

som det er mygl på;
Døme
  • eit mygla brød
Artikkelside

lukt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukt, frå lågtysk , opphavleg ‘luftstraum’; same opphav som luft og loft

Tyding og bruk

  1. (eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene;
    Døme
    • lukta av nysteikt brød;
    • det er ei vond lukt her;
    • lukta reiv i nasen
  2. Døme
    • miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
Side 2 av 15