Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

musesyke, musesjuke, mussyke, mussjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

muskelsmerte i arm og skulder knyttet til mye bruk av mus (3)

nakkegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grep om nakken ved å holde i den eller ved å legge en arm rundt halsen bakfra
Eksempel
  • vakten hjalp meg opp på beina ved å ta nakkegrep på meg;
  • tyven ble holdt nede i et nakkegrep

misdannet, misdanna

adjektiv

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

med unormal form;
Eksempel
  • en misdannet arm

lem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt limr

Betydning og bruk

  1. bevegelig kroppsdel, særlig om arm og bein
    Eksempel
    • det verker i alle lemmene;
    • berge liv og lemmer
  2. Eksempel
    • det mannlige lem

kranarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vannrett, svingbar arm på kran (1)

katapult

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av kata ‘ned’ og pallein ‘slenge’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: maskin med en arm som slynger ut stein, metallkuler og lignende, brukt ved beleiringer og lignende;
  2. innretning eller maskin som kaster ut ting
    Eksempel
    • flyet blir skutt ut fra hangarskipet med en katapult;
    • ta katapulten på tivoli
  3. i overført betydning: noe eller noen som blir kastet raskt opp eller ut i noe
    Eksempel
    • rollen i filmen ble en katapult til større roller;
    • ordningen skal være en katapult for nye bedrifter

karmstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stol med arm- og ryggstø

høyrearm, høgrearm

substantiv hankjønn

Opphav

av høyre (3

Betydning og bruk

arm på høyre side
Eksempel
  • brekke høyrearmen

høyre 3, høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘bekvem’

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden eller i den retningen som er motsatt av der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • høyre arm;
    • høyre skulder;
    • sitte på høyre side av noen;
    • skille mellom høyre og venstre
  2. som befinner seg i høyre halvdel av et område eller synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på høyre siden av veien;
    • se til høyre;
    • ta til høyre;
    • huset til høyre;
    • befinne seg helt til høyre i bildet;
    • høyre kantspiller
  3. i politikk: konservativ
    Eksempel
    • høyre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjøre høyre om
    vende seg mot høyre
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd

innhente

verb

Betydning og bruk

  1. hente inn, få tak i, skaffe seg
    Eksempel
    • innhente opplysninger;
    • innhente anbud;
    • innhente tillatelse til å starte en virksomhet
  2. ta igjen, nå igjen
    Eksempel
    • innhente et forsprang;
    • innhente det forsømte;
    • bli innhentet av lovens lange arm

Nynorskordboka 59 oppslagsord

hook

substantiv hankjønn

Uttale

huk

Opphav

frå engelsk ‘krok’

Tyding og bruk

kort, vassrett bokseslag med bøygd arm
Døme
  • han fekk inn ein høgre hook på motstandaren

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    • gå og halde kvarandre i hendene
    • gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand

musesjuke, mussjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

musesykje, mussykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

muskelsmerte i arm eller skulder på grunn av for sterk påkjenning ved langvarig bruk av mus (3)

nakkegrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grep om nakken anten ved å halde i han eller ved å leggje ein arm rundt halsen bakfrå
Døme
  • veterinæren heldt katten fast med eit nakkegrep;
  • politiet tok nakkegrep på tjuven og la han i bakken

misdanna

adjektiv

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

med unormal form;
Døme
  • ein misdanna arm

gå i leiestand

Tyding og bruk

gå arm i arm, gå og leiast (1;
Sjå: leiestand

lem 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt limr

Tyding og bruk

  1. rørleg kroppsdel, særleg om arm og fot
    Døme
    • verkje i alle lemene;
    • berge liv og lemer
  2. Døme
    • den mannlege lemen

leiestand, leistand

substantiv ubøyeleg

Opphav

av leie (3

Faste uttrykk

kranarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vassrett, svingande arm på kran (1)

kvissel

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvísl

Tyding og bruk

  1. kløft (1 og 2)
  2. grein, arm av ei elv;
    banke (1, 1), holme i ei elv