Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
183 treff
Bokmålsordboka
79
oppslagsord
henge med leppa
Betydning og bruk
være sur eller fornærmet
;
være lei seg eller motløs
;
Se:
leppe
Artikkelside
leppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som henger’
Betydning og bruk
hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfold som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
nedhengende tunge eller flik
;
lepe
(
1
I)
;
hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg selv i å si noe overilt
prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
henge med leppa
være sur eller fornærmet
;
være lei seg eller motløs
slenge med leppa
si noe overilt eller noe en ikke burde sagt
;
sladre
være på alles lepper
være allment samtaleemne
Artikkelside
kalke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalka
Betydning og bruk
tilføre
kalk
(
2
II)
Eksempel
sur jord må
kalkes
smøre kalk på
Eksempel
kalke
muren
Faste uttrykk
kalket grav
(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside
nordvest
2
II
substantiv
intetkjønn
Betydning og bruk
himmelretning
midt mellom nord og vest
Eksempel
en sur vind fra nordvest
Artikkelside
morgengretten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sur og tverr om morgenen
Artikkelside
magesaft
,
mavesaft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sur, enzymholdig fordøyelsesvæske som utskilles i magesekken
Artikkelside
mutt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mumle
og
mukke
Betydning og bruk
fåmælt og sur
;
tverr, gretten
Eksempel
han er mutt og irritabel
;
et
mutt
svar
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
nedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ned
og
bør
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som bæres ned’
Betydning og bruk
felles betegnelse for regn, snø og hagl
Eksempel
det er målt 15 mm nedbør på Blindern de siste 24 timene
Faste uttrykk
sur nedbør
nedbør med lavere
pH-verdi
enn 5,6
Artikkelside
lyseslokker
,
lyseslukker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stang med metallhette til å slokke stearinlys med
i overført betydning
: kritikksyk, sur person
;
gledesdreper
Artikkelside
Nynorskordboka
104
oppslagsord
morgongretten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sur og tverr om morgonen
Artikkelside
molefonken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
trist, nedslått, sturen
;
sur
(
2
II
, 6)
Døme
sjå molefonken ut
Artikkelside
magesaft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sur, enzymhaldig fordøyingsvæske som blir produsert av kjertlar i magesekken
Artikkelside
mutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
mumle
og
mukke
(
2
II)
Tyding og bruk
fåmælt og sur
;
tverr, gretten
Døme
ho er mutt og avvisande
;
eit mutt svar
Artikkelside
nedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ned
og
bør
(
3
III)
, opphavleg ‘noko som blir bore ned’
Tyding og bruk
samnemning for regn, snø og hagl
Døme
det har kome 15 mm nedbør siste døgnet
Faste uttrykk
sur nedbør
nedbør med lågare
pH-verdi
enn 5,6
Artikkelside
lysesløkkjar
,
ljosesløkkar
,
ljosesløkkjar
,
lysesløkkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stong med metallhette på til å sløkkje stearinlys med
i
overført tyding
: kritikksjuk, sur person
;
gledesdrepar
Artikkelside
lakmustest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
test med
lakmus
for å slå fast om ei kjemisk løysning er sur eller basisk
i
overført tyding
: enkelt kriterium for å slå fast om noko er på den eine eller andre måten
Døme
er tradisjonsmat ein lakmustest for nasjonal identitet?
Artikkelside
lakmus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
lakmoes
, av
leken
‘drype av’ og
moes
‘mos’
Tyding og bruk
fargestoff som blir utvunne av lav og brukt til å finne ut om ein løysning er sur
eller
basisk
Artikkelside
ettersom
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
på grunn av at
;
fordi
,
sidan
(
1
I
, 2)
Døme
ettersom du er så snill, skal du få det
;
tapte laget ditt, ettersom du er så sur?
Artikkelside
kvinsur
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kvine
Tyding og bruk
om mat: svært sur
Døme
kvinsur mjølk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100