Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
308 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

pilfink

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spurvefugl som er svært lik gråspurv;
Passer montanus
Artikkelside

pari 2

adjektiv

Opphav

av italiensk pari ‘lik’

Betydning og bruk

om verdien av mynt eller verdipapir: pålydende (2

Faste uttrykk

  • pari kurs
    normal, fullverdig kurs;
    parikurs
    • innløse aksjer til pari kurs
Artikkelside

pari 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av pari (2

Betydning og bruk

verdi av mynt eller verdipapir lik pålydende verdi
Eksempel
  • sette krona opp i pari;
  • krona er i pari

Faste uttrykk

  • over pari
    • over pålydende verdi
      • obligasjonene er over pari
    • over gjennomsnittet
      • denne kaféen er over pari
  • under pari
    • under pålydende verdi
      • kursen på obligasjonene er under pari
    • dårligere enn vanlig
      • en standard langt under pari;
      • humøret var langt under pari
Artikkelside

iso-

prefiks

Opphav

av gresk isos ‘samme, ens’

Betydning og bruk

Artikkelside

isomorf

adjektiv

Opphav

jamfør iso- og -morf

Betydning og bruk

som har lik struktur eller utseende;
som viser isomorfi
Artikkelside

omlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at en (rot)vokal blir gjort helt eller delvis lik en annen vokal, for eksempel når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ er blitt til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til forskjell fra avlyd
Artikkelside

nekro-

prefiks

Opphav

av gresk nekros ‘lik’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som har med lik eller død å gjøre;
i ord som nekrofil og nekrolog
Artikkelside

nekrofili

substantiv hankjønn

Opphav

av nekro- og -fili

Betydning og bruk

seksuell tiltrekning til lik
Artikkelside

massegrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grav (1, 1) for mange mennesker
Eksempel
  • over hundre lik ble lagt i massegraven
Artikkelside

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

iso-

prefiks

Opphav

av gresk isos ‘lik, eins’

Tyding og bruk

Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

omlyd, omljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til skilnad frå avlyd
Artikkelside

nekrofili

substantiv hankjønn

Opphav

av nekro- og -fili

Tyding og bruk

seksualdrift retta mot lik
Artikkelside

nekro-

prefiks

Opphav

av gresk nekros ‘lik’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som har med lik eller død å gjere;
i ord som nekrofili og nekrolog
Artikkelside

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lågtysk last ‘last’

Tyding og bruk

  1. eldre rommål, lik 12–24 tønner
  2. eldre vekteining, lik (6–)12 skippund
  3. eldre måleining for lasteevna til eit fartøy
Artikkelside

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

mellomeuropeisk tid

Tyding og bruk

sonetid som gjeld i dei fleste vesteuropeiske landa, mellom anna i Noreg, og er lik universaltid pluss ein time;
Artikkelside

mellomeuropeisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Mellom-Europa
Døme
  • dei mellomeuropeiske landa

Faste uttrykk

  • mellomeuropeisk tid
    sonetid som gjeld i dei fleste vesteuropeiske landa, mellom anna i Noreg, og er lik universaltid pluss ein time
Artikkelside

homologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere homolog;
det å vere lik i struktur eller funksjon
Artikkelside
Side 2 av 17