Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 53 oppslagsord

kolrøyk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tjukk, svart røyk frå kol (1) som brenn

kolsvart

adjektiv

Tyding og bruk

lempe 2

lempa

verb

Opphav

av lågtysk limpen ‘tilpasse’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lempe seg etter tilhøva
  2. Døme
    • lempe på krava;
    • lempe på restriksjonane
  3. flytte (noko tungt);
    Døme
    • lempe bagasjen inn i bilen;
    • lempe kol

ladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lade (2

Tyding og bruk

  1. mengd med sprengstoff, til dømes til eit skytevåpen
    Døme
    • ladninga gjekk ikkje av
  2. elektrisitetsmengd som ein akkumulator, eit batteri eller liknande er ladd med
    Døme
    • elektrisk ladning blir målt i coulomb
  3. stor mengd;
    Døme
    • ei ladning kol

lagerressurs, lagerresurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

naturressurs som ikkje kan fornyast, til dømes olje og kol;
til skilnad frå kretsløpsressurs

kolkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk kraft laga ved å brenne kol (1)
Døme
  • byte ut kolkrafta med gasskraft

kollaborere

kollaborera

verb

Opphav

gjennom fransk collaborer eller tysk kollaborieren, frå mellomalderlatin collaborare, av latin col- og laborare ‘arbeide’; jamfør kol-

Tyding og bruk

samarbeide (med fienden)

kolkjellar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjellar der ein lagrar kol (1)

kolje

substantiv hokjønn

Opphav

av kol, etter den svarte flekken på kvar side

Tyding og bruk

kole 2

kola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. ta inn kol (1) (til drivstoff);
    bunkre kol
  2. sverte med kol

Faste uttrykk

  • kole på
    få opp farta;
    ta sterkare i