Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 20 oppslagsord

krite 1

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. streke opp eller teikne med krit (2, 2)
    Døme
    • krita opp ein paradis på asfalten
  2. stryke over eller smørje med kritblanding
    Døme
    • krite fjøset

juraperiode

substantiv hankjønn

Opphav

av jura (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geologisk periode mellom trias og krit (3;

juratid

substantiv hokjønn

Opphav

av jura (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geologisk periode mellom trias og krit (3;

jura 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnetJurafjella, fjellkjede langs grensa mellom Sveits og Frankrike

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (201 til 145 millionar år attende i tid), etter trias og før krit (3;

på krita

Tyding og bruk

Døme
  • handle på krita

krit 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som krit (2, då gjeldspostar ofte vart skrivne med krit på ei tavle

Faste uttrykk

sparkelmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse av linolje, krit og vatn brukt til å sparkle med

fargeleggje, fargelegge

fargeleggja, fargelegga

verb

Tyding og bruk

leggje farge (1, 1) på (teikning og liknande) med krit, måling eller liknande

fargekrit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dinosaur, dinosaurus

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk deinos ‘fæl’ og sauros ‘øgle’

Tyding og bruk

  1. dyr frå ei utdøydd dyregruppe som dominerte livet på landjorda i periodane trias (2), jura (2 og krit (3
    Døme
    • var det ein asteroidekollisjon som utrydda dinosaurane?
  2. i overført tyding: utdatert person, ting eller fenomen
    Døme
    • han er ein dinosaur med forkvakla kvinnesyn;
    • mange meiner at atomkrafta er ein døyande dinosaur